Stikkordarkiv: toppsak

Toppsak til forsiden på bloggen

Oslo maraton 2014 – bedre enn fryktet!

Det er stille – fryktelig stille – rundt rådhusplassen litt over 09 lørdag 20 september. Det er overskyet og 9 grader. En nervøs far tripper langs skinnegangen, mens sønnen hans kommer og tar hånden hans. «pappa løpe?» spør gutten. «Ja, pappa skal løpe langt» er det nervøse svaret fra far. «Heia pappa!» sier gutten…!

På vei til start oslo maraton 2014
På vei til starten

Dette var dagen med stor D i kalenderen ved sesongstart. Oslo Maraton 2014 –  42.195 meter på asfalt, i hjembyen min Oslo. Tiden fra i fjor skulle revansjeres, følelsen skulle være mye bedre, skader skulle unngås! Dessuten var jeg «hjemvendt» Oslogutt, som denne gangen (og i fremtiden) representerer Tjøme Løpeklubb

 Stille før stormen – Oslo Maraton 2014 stormen

Jeg stilte meg opp i startområdet – pulje 1 –  og fant ballongen som viste 3:30 – denne skulle jeg se mest mulig av de neste timene (i følge planen da!) Det var 1 minutt til start, og folk trippet og hoppet. Det var varmt, svett og nervøst – akkurat slik det skal være. Svært få snakket sammen, de fleste stirret apatisk fremover mot startstreken, eller på hverandre. Sannhetens time var her! Det var nå vi skulle få svarene på om treningen har vært riktig! Det vil si, svaret begynte ikke før nesten 15 minutter senere, fordi for en gang skyld var det «tekniske problemer» (de manglet flere 100 m med gjerder!) og starten ble utsatt. Men speaker holdt humøret oppe, og spenningen var til å ta og føle på!

Endelig kom nedtellingen  – 30 sekunder til start – runget utover Rådhusplassen. 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 – GÅÅÅ og startskuddet smalt! Spontan applaus brøt ut blant de mange tusen løperne som skulle ut, og publikum heiet og klappet! Gåsehud!!!

Lett start

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å løpe i ca 12 km/t, noe som tilsvarer 5 minutter pr km. Det er alltid noe kaos i starten, men det var jeg klar over, så jeg lot meg hverken stresse eller rive med av tempoet denne gangen – en perfekt start! Løypa går først via Vika – Skillebekk og ned til Skøyen, før vi løper langs E18 innover igjen, passerer Tjuvholmen og Aker Brygge før vi er inne på Rådhusplassen igjen. Det var nå løpt 8 km, og jeg passerte på 38:55, ca minuttet foran planen. Men pulsen var god, beina var sterke, og jaggu sto ikke Ellen og William og heiet med plakater! FOR en motivasjon!

Ellen og William sto med plakater langs løypa og heiet! Stolt øyeblikk!
Ellen og William sto med plakater langs løypa og heiet! Stolt øyeblikk!

 

8km – 20 km; fokus fokus fokus!

Aker Brygge via Operaen, Sørenga, Middelalderparken, Botanisk Hage og Karl Johan. Her går løypa på kryss og tvers av sentrale deler av Oslo sentrum, noen steder blottet for folk (mellom Operaen og Botanisk Hage), mens andre steder er det masser av folk som heier (type Karl Johan). Det som holder fokuset oppe er musikkposter som dukker opp her og der, samt det at man hele tiden holder igjen farten – det er tross alt bare første runden!

Rett før man runder opp til Karl Johan (hvor man faktisk møter litt av et folkehav!) sto flere kjentfolk, Jørgen og Frida hadde motiverende ord å komme med! Nok en grunn til å fokusere på teknikk, bein og holde igjen! Her skal det løpes! Jeg rundet Stortinget, ned ved Saras Telt, og der sto igjen Ellen og William! Ellen hadde gel klar til meg, William med entusiastiske tilrop! Energi både mentalt og flytende!

En midlertidig venn

Noe av det som gjør maraton så «folkelig» er det at man løper med forholdsvis lav puls (ihvertfall vi mosjonister), noe som gjør at man kan prate med andre! Jeg har ihvertfall ikke sjanse til å være stille i over 3,5 timer, så jeg snakker litt her og litt der med vilt fremmende mennesker.

Skjebnen ville det slik, i det vi passerte 21,2 km på 1:43, at jeg begynte å prate med en fyr. Gerhard sto det på startnummeret hans (vi hilste aldri), men at han og jeg skulle bli gode venner de neste 21 km ble raskt veldig tydelig! Vi holdt samme fart, begge hadde blå trøyer, og vi var snakkesalige begge to – en perfekt kombinasjon for å komme seg gjennom del2 av Oslo maraton!

Man blir sliten av å løpe – det er det ingen tvil om. Særlig etter 25-27 km begynner kroppen å merke at man har løpt en god stund. Steget blir seigere, pulsen går litt opp, og farten går litt ned. Det er nå man gjerne møter den berømte og beryktede «veggen»

Løpeveggen

Grunnen til at det kalles «veggen» er litt fordi det føles sånn også. Alt stopper opp, beina er seige som sirup, hodet sier nei, alt skriker inni deg! Dette skyldes som regel at man er tom for karbohydrater, og energilageret i kroppen er omtrent brukt opp. Det fins som regel to (tre) måter å løse dette på: 1: begynne å gå for å roe ned kroppen, 2: få i seg masse næring (gel, energibar, banan eller lignende) 3: ignorér hele greia, smerte er midlertidig!

For min del kom aldri veggen, dette skal jeg ene og alene la all ære for gå til Ellen, for jaggu dukket ikke hun, William, Cornelius og Marthe opp etter 29 km, rett før jeg følte at det begynte å bli tungt. Deres motiverende tilrop og gode kommentarer var akkurat det jeg trengte på det tidspunktet!

En som derimot virkelig kom inn i veggen, var en fyr ved navn Anders. Han tok igjen meg og Gerhard, men vi så fort at han begynte å slite med tempoet – åpnet nok litt for hardt! Så hva gjorde vi? Vi snakket med han, oppmuntret han, holdt praten i gang, og hver gang han sakket litt akterut – ja da snakket vi han opp igjen. Så gleden var stor da jeg fant denne på Facebooksiden til Oslo Maraton etter løpet:

Skjermbilde 2014-09-23 kl. 15.52.11

Det skal legges til at Anders forsvant fra oss rundt 33 km, men all honnør til at han virkelig prøvde (og lykkes!)

Siste energiboost inn

Fra 36 km er det egentlig bare å «cruise inn», ihvertfall føltes det sånn! Dette var dagene da ABSOLUTT ALT stemte! Beina var gode, ingen kramper (selv om det var nesten at de satte seg rundt botanisk hage) og humøret på topp hele veien! Jeg og min nye venn Gerhard koste oss virkelig gjennom byen, og passet på hverandre – for en mann!

Passering 39 km, 3 km igjen. Jeg ser på klokken, og blir overrasket: Ny pers er innen rekkevidde! Jeg så på Gerhard og sa at jeg følte meg sterk, hadde mer igjen å gi, «bare løp» svarte han! Jeg gira ned, fikk fart på beina og fokuset ble flyttet fremover! Feier forbi Ellen, William, Cornelius, Marthe samt Hanne og Kristine som også hadde dukket opp (de kommenterte at jeg så litt sliten ut akkurat da – neida, jeg var bare fokusert!) «Dette blir ny pers» skriker jeg ut! Stolt som en hane!

Rundet opp Karl Johan, og nå slet jeg med å holde igjen tårene – så mye mennesker, så mange som heiet! Og siden vi løp med navn på startnummeret var det mange som sa «heia Caspar!!», og alle som jeg registrerte heiet på meg fikk en tommel opp tilbake 🙂

Bakken opp baksiden av Stortinget, og én km igjen! Dette var innenfor alle rammer og muligheter! Jeg dundrer ned Prinsens gate (føltes ihvertfall sånn) rundet hjørnet ved Kongens gate, og bort til Rådhusgata. 400 meter igjen – og DER sto jaggu hele fanklubben IGJEN! Nå var jeg et eneste stort smil – dette var gøy! På toppen av bakken ved Rådhusgata var det bare en bitteliten nedoverbakke til målseilet, og her sto det mye kjentfolk! For en motivasjon til å gi gass inn! Tjøme løpeklubb var tungt representert, og tok noen flotte bilder: (flere finnes på bloggen)

200 meter igjen av Oslo maraton
Kun 200 meter igjen til mål! Foto: Stine Skog Hansen, Tjøme Løpeklubb

Følelsen av å fullføre et maraton er enorm! Gleden, tårene, utmattelsen – det kan nesten ikke beskrives. Derfor lar jeg målfotoet som Kondis tok av meg beskrive det meste:

Oslo maraton 2014 målgang
SÅÅÅÅ glad er man når man passerer målstreken! Foto: Kondis/Erling Pande Braathen

Jeg krysser målstreken, ser på klokken, og jubler enda mer! 3:34, og ny pers med 4 minutter! 30 sekunder senere kommer Gerhard til mål, og jeg går bort til han. Vi omfavner hverandre, og klemmer lenge. Takker for turen, for hjelpen, for praten! Vårt tilfeldige vennskap er nå over, men for begge ble det en seier! Vi ønsker hverandre lykke til videre, og går hjulbeint hver vår vei.

Etter målgang kom hele fanklubben gående, og Cornelius hadde både muslibolle og cola til meg! Akkurat det man trenger etter en kraftanstrengelse av dimensjoner! Krampen kommer, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Mest latter, samt noen tårer renner – utmattelsen, gleden, stoltheten – det er mange følelser som strømmer på. Mest av alt er jeg lykkelig over å ha fullført uten skader, og til ny pers!

Fullført Oslo Maraton
Litt sliten etter løpet, deilig å legge seg ned!
Medalje fullført Oslo Maraton
Medaljen – det synlige beviset på fullført Oslo Maraton 2014!

Og hvordan har det så gått etterpå? Vel, kroppen er støl, musklene har fått mye juling. Har noen solide vannblemmer på tærne, men hofter, rygg og knær kjennes bra ut! Og i skrivende stund er det 39 dager igjen til neste maraton – nemlig det verdensberømte New York Maraton! Snakker vi sub 3:30 der?!?

Vannblemme 1
Vannblemmen som jeg ikke kjente før etter målgang

NorgesEliten

…sa speaker rett før start: Vi har samlet det sterkeste startfeltet i norgeshistorien på en sprintdistanse – dette er seriøse atleter! (ja jøss tenkte jeg, der jeg sto på brygga og ventet på startpistolen)

Dette kommer til å gå voldsomt unna, her er faktisk noen av Europas beste atleter samlet til dyst, fortsatte speaker (hva pokker gjør jeg her, tenkte jeg)

«Er et helt annet nivå på han her, enn de som raste forbi i sted» sa en far til sin sønn da jeg som tredje siste mann syklet ut fra skiftesonen (det har du HELT rett i, tenkte jeg smilende!)

Men for å begynne med begynnelsen – på lørdag var det Norgesmesterskapet i triathlon, i Tønsberg, og jeg hadde meldt meg på! Bare det å sitte i salen sammen med norges beste triatleter på briefingen før start gjorde med litt skjelven i knærne – dette var stort!

Briefing før start
Briefing før start

Skiftesonen var meget profesjonelt satt opp, med nummerert plass til hver utøver. Her skulle sykkelen henge på stativet, hjelmen på styret, og vi hadde en liten boks der våtdrakt, svømmebriller og badehette skulle legges oppi ved skifting fra svømming til sykkel – her var det bare å glede seg!

Skiftesonen
Skiftesonen

15 minutter før start stilte vi pent på rekke opp ved brygga, og vi ble ropt opp én etter én av speaker, med fullt navn og klubbtilhørighet – spesielt å få jubel fra «hjemmepublikummet» i Tønsberg da de ropte opp navnet mitt. Gåsehud kan man vel kalle det! Så var det ned på startbrygga, finne seg en plass, og vente på startskuddet! Først spiller de et lydspor fra Pirates, deretter sier speaker «On your marks» og så går startskuddet! Alle mann i vannet!

klar til start, Foto fra Bytri sin Facebookside
klar til start, Foto fra Bytri sin Facebookside
Starten har gått, foto:Kai-Otto Melau
Starten har gått, foto:Kai-Otto Melau

For å være dønn ærlig – svømmingen gikk IKKE bra. Det første som skjedde i det jeg kastet meg ut i vannet er at jeg mer eller mindre lander på en annen, får en fot i trynet, og mister brillene mine. Se gjerne denne videoen, for å få med kaoset ved start (jeg er han som er sist og kløner som bare det…!) Jeg fikk etterhvert på brillene, men ble nok både stresset av det, samt preget av stundens alvor. Kom aldri opp i fart, selv om jeg føler at rytmen på svømmingen var god. Opp av vannet var jeg vel nest sist av gutta, men publikum applauderte likevel – og publikum skal ha MYE skryt, for det var heiing uansett hvor man var i løypa!!!

Fra svømmingen var det litt over 1 minutt å løpe opp til skiftesonen. Underveis tar man delvis av seg våtdrakten, før man river den av ved siden av sykkelen, slenger på seg hjelm og sko, og løper det man er kar om til «mount line», en strek i veien der man kan kaste seg på sykkelen. Det neste som venter var 3 runder sykling, til sammen ca 20 km!

Jeg syklet alene den første runden, men på runde 2 kom det opp 3 stykker som jeg hadde tatt igjen i skiftesonen. Dermed var vi 4 mann som kunne bytte på å dra hverandre, noe vi også fikk til! Her gikk det unna! Vi syklet ut til Jarlsberg, langs Semslinna, og tilbake gjennom Slottsfjelltunnelen. Fryktelig morsomt å komme ut av tunnelen, og møte folkehavet ved vending! Her sto også Supersupport Magnus, Anne Lene, Anne-Lise og Anne Hedvig, som heiet seg hese! For en gjeng!!! Selv med syre oppetter ørene, og oppkastfølelsen liggende bak i halsen klarte jeg å la meg motivere av tilropene deres – så takk for støtten!

syklingen, første runde
syklingen, første runde

Etter syklingen er det inn i skiftesonen igjen, for å rive av seg sykkelskoene og få på seg joggeskoene. Dette har jeg trent litt på, så her klarte jeg å hekte av en av de andre bare ved å være rask! (trikset er å sparke av seg skoene mens man er på sykkelen, beine barbeint bort til stativet, og hive på seg skoene – mens man har 170-180 i puls!)

Ut fra skiftesonen bar det opp til venstre, og opp til Torget i Tønsberg. Løpingen er brutal, løypa er brutal. Rett inn i motbakker, med bein som føles som gelé… Ikkje bra! Vi løp opp, opp opp, for så å løpe ned på brygga, inn i folkehavet, og runde rett før Tønsbergs Blad – bygget. Dette gjorde vi 3 ganger, noe som både gjør det veldig publikumsvennlig, men også utrolig gøy for oss utøvere som blir drevet frem av en fantastisk stemning! Og for hver eneste en som ropte «heia Caspar» (og det var mange av dere), så fikk jeg litt ekstra energi til å gi bittelitt ekstra! Dere fortjener alle en stor takk!!!

Løping etter sykling er vondt. Løping etter å ha ligget rundt (muligens også over) syreterskel de siste 45 minuttene er også vondt. Overgang fra sykkel til løping er så unaturlig som du får det, og derfor vil ikke beina respondere som de skal. Heldigvis har jeg vært borti dette før, og jeg hadde akkurat nok krefter igjen til å gi gass på begynnelsen av løpingen. Over torget sto det flere kjentfolk, så det var bare å bite tennene sammen og løpe det man er kar om! Hadde sistegiret inne til en sluttspurt, og kom meg i mål på litt over 1:15, ny pers og fullført NM!

løping, runde 2
løping, runde 2, første motbakke
Løping runde 2, siste bakke ned før runding
Løping runde 2, siste bakke ned før runding
Siste bakke før målgang, humøret på topp!
Siste bakke før målgang, humøret på topp!

Så for å oppsummere:

Norgeseliten? Langt derifra! Har jeg noe i NM å gjøre? Kanskje… Fornøyd med dagens prestasjoner: Ekstremt!!! Offisielt rangert som Norges 34 beste triatlet på sprint? Check!

Og til alle dere andre, så fins det en mosjonsklasse man kan være med i, der publikum er minst like flinke til å heie, dette er en folkefest uten like! Har du ikke mulighet til, eller lyst, til å delta, så kom og se neste år, for dette bør oppleves! Makan til arrangement skal du lete lenge etter!!!

Og kanskje er det du som ser så fornøyd ut etter målgang neste år??

Fullført NM i triathlon!
Fullført NM i triathlon!