Stikkordarkiv: tingjegkan

Swimrun 2017

Klokken er 02:45, natt til lørdag, og alarmen piper for å stå opp til SwimRun. Det høljregner og blåser ute, i det jeg svelger siste del av havregrøten, og tar på med våtdrakten og joggeskoene.  Hva i alle dager er det som får meg til å gjøre dette??? og hva pokker er egentlig Swimrun???

Klokken har blitt 03:30, og vi sitter i en buss på vei til Ringshaugstranden utenfor Tønsberg og lurer litt på hva det er vi skal nå… Nå skjønner jeg bedre den nervøsiteten og spenningen de som er med i Norseman føler på – for faktisk er ikke dette så veldig langt unna: SwimRun er nemlig en ekstrem løpe-svømme konkurranse fra Ringshaug til Verdens Ende på Tjøme, godt hjulpet av 20 svømmeetapper på til sammen 9 km, og skarve 52 km løping – men hvor vanskelig kan dette være?

Swimrun 2017 før start
Noen minutter før start på SwimRun 2017 – topp stemning!

Godt treningsgrunnlag…

La oss spole litt tilbake i tid, faktisk minst 8-10 dager. Da ble det lagt ut en liten melding på Facebook fra min makker Hans-Petter, om noen kunne tenke seg å være med på denne galskapen. Noe jeg faktisk kunne tenke meg! Løpe kan vi jo, siden vi tross alt begge to er både maraton og ultramaratonløpere. Og svømming, hvor vanskelig kan det være da?

Vi møttes søndagen før SwimRun, og tok oss en treningstur fra Tjøme til Hvasser og tilbake – dette var min første skikkelige svømmetur på minst et år, og definitivt det lengste jeg har svømt i saltvann – på mange år! Dette lover godt 🙂 Team Brunsnegle var et faktum – og klare til å gyve løs på oppgaven!

Starten på SwimRun

Tilbake til Ringshaug sånn ca kl 05:00 – musikken ljomer ut av høytalere (stakkars naboer), regnet har på ingen måte gitt seg, gels er stappet på innsiden av våtdrakten, badehetten er på, og humøret er upåklagelig! Startskuddet går, og vi jogger rolig retning Vallø Marina (bedre kjent i det siste som området de stadig finner bomber fra 2.verdenskrig). I det vi kommer til marinaen går det reelle startskuddet, og vi kaster oss i vannet og legger på svøm. Ute i havnebassenget ligger følgebåten vår med Harald  – som i løpet av dagen skal være involvert i både redningsaksjoner og annet moro!

Jeg skal ærlig innrømme at allerede etter den første svømmeetappen skjønte jeg at dette blir en lang dag – jaggu ble vi ikke frasvømt av de aller fleste på første strekket (350meter eller no), og borte var de!

Her er en liten film fra tidlig svømming:

De første øyene

Jaja, vi hadde nå våre delmål som vi satset på:

1: Rekke cutoff på Bolærne på 3:15 timer/minutter

2: Rekke cutoff på Tjøme-siden av Vrengensundet på 7:30 timer/minutter

3: Fullføre

Så da vi kom igang med dagen, det begynte å lysne, og regnet ga seg steg humøret ytterligere! Vi svømte og løp over de første øyene, og tiden bare fløy avgårde, samme gjorde svømming og løping! Vi var rett og slett i flytsonen!

Bolærne

Jeg har aldri vært på Bolærne før, så humøret var på topp – ikke minst i følgebåten med Harald:

Bolærne var utrolig tøft, røft og vakkert å løpe på! I det vi kom i land måtte vi bruke tau for å komme opp på øya, for ikke søren om man velger letteste vei på denne konkurransen! Vi løp fra Vestre til Midte til Østre Bolærne, og jaggu rakk vi ikke tidsfristen også! Topp stemning!!

Redningsaksjon nummer 1

Fra Bolærne svømte vi over til Siveskallen og videre til Ramsholmen. Akkurat nå blåser det en god del fra vest – det vil si motvind og motstrøm hele veien. Plutselig kommer det en av de andre deltakerne ut fra bak et skur, og han ser relativt kald og utslitt ut. Han konkurrerer sammen med datteren sin, og hun sliter alvorlig med varmetap. Vi får tak på Harald (det fins ingen følgebåter fra arrangøren for oss i baktroppen), og han får de ombord i båten, får på de noen varme klær, og får transportert de til land. Jeg snakket med datteren dagen etter, og hun var evig takknemlig for at vi hadde med Harald – hun hadde brukt maaaaange timer på å få igjen varmen!

Langstrekket – Huikjela

Vi var nå ved det punktet jeg hadde gruet meg til i flere dager, en svømmeetappe på 1,1km over Huikjela, med mulighet for mye vind, bølger og strøm – som selvsagt kom forfra. Estimatene for raske svømmere var ca 20 minutter over, men de mindre raske skulle bruke ca 30. Vi brukte 1:05! Hjelpes! Hjalp jo ikke med 1km/t i motstrøm, når man svømmer i kanskje 2 km/t, etter å ha løpt og svømt i ca 4,5 timer allerede!

Redningsaksjon nummer 2

Vi kom oss over, og var superglade over å sette beina på Gåsøy! Endelig kunne vi løpe litt, og få igjen mye av varmen vi slet med å holde. Dette var en veldig gøy øy å løpe over, med mye stier, steinurer, strand og busker vi måtte forsere. I det vi kom til bryggen der vi atter en gang skulle hoppe i vannet lå det to svensker og ventet på hjelp. De hadde trykket på «assistanse»knappen på gps`en som vi hadde med oss, og ventet forgjeves en times tid… Harald disket opp med varme klær, drikke og smågodt, og transport for svenskene! (De takket oss også veldig i etterkant!)

Vi var nå i siget igjen, og både Hvaløy og ikke minst Gåsøy gikk unna i rasende tempo! (dessverre gikk klokken også minst like fort…!

(forsøk på) Redningsaksjon nr 3

Da vi svømte over fra Gåsøy til Bergan/Duken dukket plutselig Ellen opp! Hun hadde fulgt med på nettet, og så at vi hadde brukt gooood tid til Duken, og egentlig allerede var ute av løpet. Så hun var på plass for å hente oss, og kjøre oss til Tjøme. I tillegg dukket Bjørn Skotte opp med kamera, så nå var stemningen god!

På drikkestasjonen Duken hadde vi brukt 7:21, så vi hadde hele 9 minutter på oss på å komme til Vrenge, noe vi ikke hadde rukket med bil engang…! Men gav vi oss av den grunn? Selvsagt ikke! Redningsaksjon avblåst! (ække noe stae vi altså – på tross av at til og med funksjonæren sa at vi var ute av løpet)

Swimrun 2017 rett før siste matstasjon
Så glad blir man når kona dukker opp for å redde oss!
Swimrun 2017 siste matstasjon
Slitne vi? Neida!

Endelig løping

Etter Duken var det duket (haha) for litt skikkelig løping igjen! Vi skulle nå opp til dagens første ferskvann – Strengsdalsvannet. Selv om vi hadde brukt mye krefter på svømmingen la vi avgårde i et tempo som egentlig indikerte mye tidligere på dagen, vi følte oss sterke og fulle av energi!

Strengsdalsvannet er vel mest kjent for Fred Anton Maier og at han gikk skøyter oppå vannet, noe alle som har vært i vannet godt skjønner… grums, ekkel lukt, rar smak… takke meg til saltvann! Vi kom oss nå ihvertfall gjennom, og løp videre retning Vrengen – solen skinte, det var en svak bris i luften, og vi løp langs korndekte jorder – livet smilte!

forsøk på) Redningsaksjon nr 4

Rett før vi kom ned til bryggen ved Vrengensundet på Nøtterøy-siden dukket barna til Hans-Petter og Harald opp, og jaggu var ikke Laila der med tilbud om smågodt, kaffe og hamburger! Bil og båt var også tilgjengelig for oss – men tror du vi ville ta imot på denne siden av Vrengen? Å nei du! Vi skulle hjem til Tjøme!

Swimrun 2017 siste svøm over Vrengen
Vrengensundet, klar for dagens siste svømmeetappe

Å du vakre Tjøme!

Siste svømmetur over Vrengen var av det deilige slaget! Vi visste godt at vi var ute av løpet for lenge siden, men vi kom oss til Tjøme før vi var ute! Harald fulgte oss over, slik han har gjort hele dagen, og skjermet oss godt fra andre båter. Flere av barna var i båten og heiet og sang til oss, og Tjøme kom stadig nærmere! Vel fremme på Bustangbukten fikk vi høre at «Dere har kjempet godt, og er noen skikkelige helter! Men her slutter SwimRun for dere». Av med GPS og startnummer, på med ulltepper, tørre klær, kaffe og mat! To slitne med stolte gutter var ved veis ende!

Totalt endte vi på 7km svømming, ca 35 km løping og totalt 9 timer aktivitet – en fin lørdag!

 

Swimrun 2017 ferdig for nå
Da var vi ferdig med SwimRun 2017, men vi kom oss til Tjøme!

 Var det verdt det?

Ja, så absolutt! SwimRun er en fantastisk måte å få sett skjærgården på, på en måte som er helt unik! Dog vil jeg anbefale følgende:

  1. Trene litt mer enn 1 svømmetur det siste året før man kaster seg ut i dette her. De gode hadde tau seg i mellom, noe som kan øves på.
  2. Ha med følgebåt! Sikkerheten for de raskeste er sikkert god, men for oss som dannet baktroppen var alt vi hadde tilgang til en kajakk, og det hjelper ikke mye mot store båter! Uten Harald hadde vi aldri gjort dette!
  3. Ha support underveis – bare et lite heiarop når du er litt sliten gjør underverker!
  4. Ha det gøy! Det er langt og lengre enn langt dette her, så det er viktig å ha det gøy underveis!
  5. Brunsnegler kan ikke svømme, men de flyter godt – akkurat som laget vårt!