Stikkordarkiv: sykling

Hjelm – nødvendighet eller ødeleggende for sveisen?

BIlde fra aftenposten.no
BIlde fra aftenposten.no

Jeg driver med litt useriøs forkning langs veien til og fra jobb om dagen. Spesielt til, da jeg er ute på et tidspunkt der veldig mange andre også er ute og sykler. Til min store forferdelse har de siste dagenes opptelling vist at under 50% av alle de jeg møter bruker hjelm.. Hvorfor???

Jeg ser masse voksne som sykler uten hjelm, foreldre som sykler (en del uten hjelm) mens barnet sitter på sykkelsetet (ofte også uten hjelm!). Jeg møter foreldre som har barn som sykler ved siden av, av og til har disse foreldrene hjelm, men langt fra alltid. Heldigvis har syklende småbarn hjelm på seg. Vi voksne må være gode rollemodeller, og bruke hjelm i trafikken!!!

I femårsperioden 2007-2011 ble 330 personer drept eller hardt skadd etter sykkelulykker. 60 av disse var barn under 15 år.

Værre er det med «ungdommen» som skal enten på ungdomsskolen eller videregående. Her er det nedslående tall, under 25% av alle jeg møter som ser ut som de er i dette alderssegmentet har på seg hjelm. Disse tallene er også støttet av Trygg Trafikk. Noen sykler til og med med hjelmen på styret!

Fins det ingen regler på skolene at elevene skal bruke hjelm? Får man ikke lengre anmerkning for mangelfull hjelmbruk??

Og nei, caps eller lue er IKKE godt nok som beskyttelse.

«Ja men jeg sykler jo bare på gangstien» tenker de sikkert dersom de leser dette. Men selv i gangstien er det hull i veien, samt andre syklister som også er ute. Treffer du et hull og velter spiller det egentlig liten rolle hvor stor fart du har, går hodet først i asfalten kan det få STORE konsekvenser!

Og til dere som sykler med hjelm på styret: Er dere så forbanna redd for «image» eller at håret ikke skal sitte, at dere vil risikere livet for det?

Og vet du forresten hva sykepleiere kaller de som sykler uten hjelm? Organdononer. Tenk på den du!

En ny sykkelhjelm er IKKE dyrt. Du finner akkurat nå en på XXL til skarve 100 kr. Er ikke det en investering verdt å ta? Den kan i ytterste tilfelle redde livet ditt…

Eller som Ålesund Kommune har sagt: Bruk hodet – bruk hjelm!

Bruk hodet - bruk hjelm! Bilde fra Ålesund kommune hjemmeside
Bruk hodet – bruk hjelm! Bilde fra Ålesund kommune hjemmeside

Betalt drukningsfølelse…

Forestill deg følgende scenario: 150 ivrige mennesker i våtdrakt står med vann til livet i 14,7 graders vann. Frivillig. De fleste har faktisk betalt for det også.

Inne i hodet sier en liten stemme: «ta det med ro nå, ikke stresse, finn plassen din og svøm pent». Starten går, og den lille stemmen inne i hodet brøler «svøm, svøm SVØM! Det er folk rundt deg, du tar de! gi gass!» Lurt….!

Det er kaldt i vannet. Det er MYE folk rundt omkring, og hodet er definitivt ikke på rett sted. Det er en del strøm i vannet, så man svømmer i hverandre, slår til hverandre, sparker til hverandre, og svelger nok vann til at det burde bli lavvann med umiddelbar virkning. Drukningsfølelsen kommer skyllende over meg, og jeg minner meg selv på at jeg tross alt har betalt for dette her – så jeg må da for pokker nyte det! jaja… Og de sier triathlon er for alle?!? skeptisk…!

Heldigvis blir det bedre etter vending av bøye nr 2 (bøye nr 1 var som fribryting iført babyolje – glatt og kaotisk!) Jeg begynner å skimte land i det fjerne, og får fine fornuftige tanker i hodet som «dersom hvithaien kommer nå vil den ta de andre rundt meg, og da får jeg en bedre plassering!» Dæven, hvor man har mye rare tanker når man er «døden nær», med vann i lungene, blodsmak i kjeften og puls langt over tillatte soner!

Heldigvis kommer brygga fort, og jeg får tak i trappen. Etter 750 meter svømming er man sånn passe svimmel, så jeg glipper taket i rekkverket, skjener hardt ut høyre, og kræsjlander i betongen på vei opp. Artig følelse!

Det er stint av mennesker på stranden, og fruen og William heier intenst på far – her er det bare å gi gass! Neste stopp: 20 km sykling!

Sykling er gøy. Sykling i motvind er gøy. Det å sykle forbi sykler/syklister som tror de trener mye, der utstyret har bikket 60.000 er veldig gøy – faktisk nesten ubetalelig! Og det beste med syklingen er jo at man får sett litt av indre Vestfold på veien! Sol var det også!

Etter sånn ca 35 minutter på setet (iført trikot selvfølgelig) er det bare å kaste seg av sykkelen i en voldsom fart, sparke av seg sykkelsko (med skyhøy puls – ække barebare det!), få på seg joggesko, ta en slurk drikke, og beinfly videre! Supportteamet hylte at hovedkonkurrent Stian lå hakk i hæl etter svømmingen, så her må det kostes på! (evt «heia pappa, pappa flink, pappa sykle! som William sa)

løpingen er en fryd. Det er flatt, det er asfalt (og litt grus, sand, gress, jord og softisspisende barn), og dermed en veldig rask løype. Man har fortsatt blodsmak i munn, betong i beina (faktisk tror jeg tærne mine sov de første 2 km!), men etterhvert løsner alt! Da er det bare å koble seg på den lille skyen man treffer, la flyten ta deg, og gi gass inn!

Resultatet: Ny pers med 5 minutter i forhold til i fjor! Svømte 1 min raskere, syklet raskere (selv med motvind – godt fornøyd med det!) og satte likesågodt ny pers på 5 km med 20:35. Totalt ble jeg nummer 41 av 139 deltakere – DET er man fornøyd med det! Og vannet kom ut av lungene til slutt 🙂

Litt sånn ser starten på Ringshaugdysten Triathlon 2014 ut, bildet hentet fra TB.no:

Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no
Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no

Drakten må justeres før start:

Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa
Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa

Krabbedans på land, også kjent som oppvarming

Litt oppvarming før man skal i vannet
Litt oppvarming før man skal i vannet

Og som lønn for strevet får man medalje!

Strålende fornøyd med dagens resultat!
Strålende fornøyd med dagens resultat!

Sykkelsti, eller sykle i veien?

Sykkelsti, eller veibane? Bilde lånt fra amta.no
Sykkelsti, eller veibane? Bilde lånt fra amta.no

Hver eneste dag sykler jeg 34 km, og er stilt overfor dette dilemmaet: Skal jeg sykle i veibanen, eller holde meg på sykkelstien?

Begge alternativer har sine utfordringer: Sykler jeg i veibanen får jeg flere bilder bak meg som tuter, hytter med neven og kjefter fordi jeg er i veibanen, på tross av at jeg sykler med en snittfart på rundt 30 km/t, noe som er altfor fort i forhold til sykkelsti!

Sykler jeg i sykkelstien tar jeg selvfølgelig hensyn til andre syklister, og de aller fleste bilister tar hensyn til meg. Utfordringen kommer når man krysser bilveier, selv om det er fotgjengerovergang der man krysser. Hver eneste dag er det minst 2-3 biler som ikke ser meg, enten fordi de kun ser den ene veien når de skal ut i veibanen, eller fordi de rett og slett ikke er oppmerksomme nok.

Krysset ved Herstad skole
Krysset ved Herstad skole

Senest i morges syklet jeg på sykkelstien forbi Herstad barneskole på Nøtterøy, i relativt rolig tempo, ca 15 km/t akkurat da. Det var flere barn ute, og sykkelstien fortsetter over en sidevei – godt markert med gangfelt. En sølvgrå Golf med KF-skilter og AVIS logo i bakruten kommer i god fart fra høyre, og viser ingen tegn til å stoppe. Jeg må bråstoppe i det han kaster seg foran meg i gangfeltet (bil i motsatt retning hadde allerede stoppet for meg), hvorpå han etterpå henger seg på hornet, og gir meg fingeren. Vikeplikt sa du?

Tror dere han ville foretrukket å ha meg i veibanen i stedet, der han må ligge og «stampe» før han kan ta meg igjen med en vill forbikjøring i 40-sonen?

Statens Vegvesen har en kampanje som heter «del veien», som fokuserer på at syklister og bilister skal dele veien når man er ute, og at det er viktig å se hverandre, samt respektere hverandre. Hver eneste dag møter jeg masse slike bilister, som stopper, vinker, smiler og bremser – og som generelt tar hensyn. Jeg tar også hensyn til de, og vinker og smiler tilbake når de stopper for meg, og tar hensyn til at jeg også er ute. Dessverre er det en god del idioter der ute som ødelegger for alle andre…

Det er også utarbeidet traffikkregler for syklister, i regi av Statens Vegvesen, der står det blant annet:

I henhold til vegtrafikkloven er du som syklist fører av et kjøretøy når du sykler i kjørebanen, og du har derfor samme rettigheter og plikter som en bilfører.

 

Hvorfor har ikke flere fått med seg dette? Blir jeg tvunget til å holde meg i veibanen fremover, så bilistene i det minste ser meg? Jeg er jo ikke interessert i å irritere andre bilister, men finne en balansegang der alle kan leve sammen. Men dersom jeg fortsatt blir forsøkt torpedert på min vei til og fra jobb kommer jeg til å starte å sykle med GoPro, og legge ut filmene for å vise syklistenes side av trafikken – kanskje noen bilister får seg en aha-opplevelse av det?

 

Trening på tom mage?

Det sies at å trene om morgenen, før man spiser frokost, har flere helsegevinster enn man er klar over. Men funker det egentlig?morgensykling

Den siste uken har jeg derfor kjørt et lite eksperiment. I stedet for å stå opp og spise frokost, har jeg hoppet over frokosten, pusset tennene, og satt meg direkte på sykkelsetet.  Jeg leste nemlig i siste Aktiv Trening at morgentrening vil gi 20% mer fettforbrenning i stedet for å tære på karbohydratene, i motsetning til trening etter frokost – som begynner med karbohydratlageret i kroppen. En viktig faktor for prosjektet mitt var å drikke godt med vann før start, og spise godt når jeg kommer frem på jobb.

Jeg har ca 17 km å sykle inn til jobb, noe jeg gjør på +/- 40 minutter om morgenen, avhengig av vind og sånn. Det jeg var mest spent på var hvordan kroppen ville reagere på sykling på tom mage, dog uten at jeg skulle presse meg noe nevneverdig på vei inn.

Mandag startet litt tungt (som mandager ofte gjør), men jeg merket tidlig at det funket likevel. Jeg passet på å drikke godt med vann før jeg dro, og selv med motvind kom jeg inn på rett under 39 minutter, med en snittpuls på 69% av maks, godt innenfor der jeg skulle ligge.

Onsdag var det svak medvind, og kroppen responderte mye bedre uten tilskudd av næring. En snittpuls på 71%, og totaltid på 35 minutter med sterke bein hele veien var en skikkelig opptur på morgenkvisten!

Torsdag var det helt vindstille, pulsen lå på jevne 69% (makspuls på 79%!) og tiden ble 37 minutter. Følelsen var, om mulig, enda bedre enn på onsdagen!

Fredag var det også stille i luften, snittpuls på 70% og 36:30 på klokken inn.

Så hva kan jeg konkludere med etter en liten uke med testing?

Vel, kroppen føles lett og ledig på sykkelsetet innover om morgenen, på tross av lite næring innabords. Jeg sprudler over av energi utover dagen, og jeg merker heller ingen slapphet på syklingen på vei hjem (da spiser jeg også før jeg sykler). Jeg har syklet raskere enn foregående uker, og med lavere puls enn jeg pleier. Følelsen har hele tiden vært god, med sterke bein og en kropp som responderer slik den skal. Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med testen, og kommer til å kjøre på videre neste ukene også for å se om det har noen videre effekt!

Kunne dette vært noe for deg å prøve også? Har du erfaringer med å trene på tom mage om morgenen?

Med vind i seilene

Været er noe vi i Norge er særdeles opptatt av – og med god grunn! Vi bor i et værutsatt land, med flotte årstiden, men også mye blåst – særlig fra nord. Den siste uken har det vært generelt mye fint vær på Østlandet, med lite vind og optimale treningsforhold. Derfor var det med skepsis jeg leste meldingen i forrige uke at det skulle komme snø på Østlandet i dag…

Litt sånn jeg følte meg i går :)
Litt sånn jeg følte meg i går 🙂

Heldigvis var det bare snakk om reduksjon i temperaturen, samt en god vind fra nord. Vanligvis er det nordavind om morgenen og sønnavind om ettermiddagen i Tønsberg-regionen, noe som gir motvind både til- og fra jobb. Men ikke i går…!

På vei inn til jobb om morgenen var det helt vindstille, sol og nydelige sykkelforhold! Faktisk var det så deilig at jeg ønsket at veien var dobbelt så lang (35km i stedet for 17!)

Hjem igjen ble en sann fryd, for i løpet av dagen hadde det blåst opp, og en deilig nordavind blåste friskt i ryggen. På tross av både veiarbeid og fotgjengerfelt man må benytte ble det ny solid pers hjemover, med en snittfart på 32 km/t, og følelsen av at noen «dyttet meg i ryggen» hele veien hjemover – herlig! Og for å toppe det hele var jeg oppe i 61,2 km/t i den lengste nedoverbakken, også dette ny rekord 🙂 Lover bra for sesongen dette her!

Gårsdagens sykkeltur ser du her:

Jobb og hjem tirsdag 29 april