Stikkordarkiv: sub4timer

Oslo Maraton 2016 – med livesending underveis!

Det er noe eget med Oslo maraton. Jeg vet ikke om det er det at jeg føler jeg løper på «hjemmebane», den fantastiske måten å se alle endringene i byen på, eller rett og slett bare den gode stemningen som alltid er der som appellerer mest – men uansett var jeg atter en gang klar før start, for 5 år på rad!

Fantastisk stemning i startområdet

Nytt av året var at jeg løp med mobil, og faktisk livesendte underveis på Facebook! Målet for dagen var å komme seg gjennom, ha en fin opplevelse, og hjelpe Kjell til å bryte 4-timers grensen. Bjørn fra Tjøme Løpeklubb hadde funnet ut tidligere i uken at han også var påmeldt, så han stilte «uforberedt» på maraton, og satset på å komme seg gjennom han også!

Med strålende sol, svak bris og 15-16 grader ved start lå forholdene til rette for en fantastisk dag i Oslo. Bare se første stemningsvideo her:

Vi la oss i det store feltet som løper med 4-timers ballongen i det starten går, og småpratet og lo litt i det starten hadde gått. Her skulle humøret holdes oppe!

Første tur på Aker Brygge

Løypa begynner etterhvert å bli kanskje velkjent, der vi løper fra Rådhusplassen, gjennom Vika og ned til Skøyen, før vi snur og løper langs E18 tilbake til Aker Brygge. Her kommer vi da inn i folkemengden igjen, og siden klokken nærmet seg 10 var det allerede god stemning langs løypa! Her har du stemningsrapport fra ca 7 km, legg merke til det gode humøret til Kjell:

…og som en liten bonus ble jeg faktisk fotografert i det jeg livesender underveis, og som dere ser holdt vi oss godt samlet enda 🙂

livestreming-langs-aker-brygge
Passerer Aker Brygge mens jeg kommenterer direkte på videoe – no guts, no glory!

 Stille i utkanten

Etter menneskemengden på Aker Brygge og rådhusplassen kommer man ut til Operaen og Sørenga, etter å ha løpt rundt festningen. Her er det relativt lite mennesker ute, naturlig nok. Det som er gøy er at det er her man for første gang møter de som er foran/bak deg i løypa, og det er da man kan heie på andre man kjenner – det er alltid stas! Tilbake fra Sørenga runder man igjen ved Operaen, før vi løper rundt Botanisk Hage. På runde 1 er det sjeldent noe problemer her, men på runde 2… Mer om det senere 🙂

På vei ned fra Botanisk Hage så vi for første gang Beate i Tjøme Løpeklubb, som løp sitt første maraton! Hun så uforskammet pigg ut, og vi hoiet som bare det da vi så henne! Så bar det ned til sentrum igjen, og opp Karl Johan! Siden det bygges i Stortingsgaten fikk vi løpe Karl Johan både opp og ned, gøy for tilskuere, veldig gøy for oss som løper! Igjen var det frem med mobilen for å filme litt, vi var jo tross alt nesten halvveis, og ingen hadde noen nevneverdige problemer enda! Og i det vi løp ut i Vika igjen dundret Jahn Teigens «Mil etter mil» fra et stereoanlegg i en av leilighetene vi løp forbi – sånt blir det stemning av!

Veggen nærmer seg

Når jeg kjører til Oslo for å løpe kjenner jeg alltid det kribler litt ekstra i magen når vi passerer Hjortneskaia, og skiltet som sier 27 km. Det er her det virkelig begynner å kjennes, man har løpt i ca 2,5 timer, kroppen begynner å merke det. Det er en drikkestasjon etter 25km med sportsdrikke og vann + bananer, og like etterpå kommer det kaffe og cola fra Ali Kaffe, knall for å få kroppen i gang igjen! Det er nå man feltet begynner å sprekke opp, så vi jobbet hardt for å holde oss nærme 4-timer ballongen. Som dere ser av videoen er jeg litt mindre snakkesalig akkurat nå, det er vondere inni kroppen enn jeg kanskje gir uttrykk for 🙂 Men et maraton skal ikke være godt!

«Trønderfest» før Botanisk Hage

Fra 27km til ca 35km var det blytungt. Det er nå vi igjen løper rundt Sørenga, og her «sloss» man med seg selv og asfalten. Jeg gjorde mitt beste for å holde humøret oppe, og skravlet med Kjell så ofte jeg kunne. Fullt fokus på å komme seg gjennom de neste km, det er her det virkelig begynner! Og så, rett før 35 km, så løsnet det i kroppen, energien kom tilbake og humøret steg betraktelig! Det begynner å bli skikkelig tynt i rekkene rundt 4-timer ballongen, og mange henger med hodet. Da klarer jeg ikke la være å sjekke stemningen litt, prøve å løfte humøret på de andre, vi har tross alt bare én motbakke igjen! Så var er vel da mer logisk enn å dra igang litt «rai rai» mens man løper maraton?!?

 

Siste innspurt

Bjørn måtte slippe da det var ca 4 km igjen, det var helt tomt i kroppen sa han. Nå er vi kanskje bare 10 stk som løper med 4-timers ballongen, og Kjell har virkelig våknet! Vi får i oss drikke på siste stasjonen, og gjør oss klare for siste tur opp Karl Johan! Stemningen er fantastisk, publikum ser slitne maratonløpere, og bærer oss frem så godt vi kan! Det brenner under beina, krampen sitter nesten i legger og lår, og kroppen skriker etter hvile. Men vi har bare 1-2 km igjen, og her skal det kjempes hele veien inn! Jeg titter hele tiden på klokken, vi har kontroll på under 4-timer! Vi runder rundt Akershus Festning, nærmer oss den blå målløperen, og ser på hverandre – smiler, ler, og tar et godt tak rundt skuldrene på hverandre! Kjell gir meg en kjempeklem i det vi passerer mål, og jeg hikster ut «vi klarte det!» Klokken stoppet på 3:59:43, og målet om Sub 4- timer på Oslo Maraton er bestått!

Her kan du se hvor glad man blir av å klare det!

Etter målgang er det bare å få i seg mat og drikke, gå av seg den værste krampetendensen, og snakke med andre om den fine opplevelsen! Oslo maraton 2016 var en høydare uten like, der alt spilte på lag; været, løypa, kroppen og funksjonærer! Vi sees igjen!!

Og som en liten kuriositet, for min egen del: Jeg stilte til start i NM-klassen, og dermed er jeg «offisielt» blant de 100 best rangerte maratonløpere i Norge… Statistikk kan brukes til så mangt 🙂

Målgang Oslo maraton 2016
Såååååå glad blir man når man lykkes med SUB4 timer på maraton!

En fin dag i Holmestrand

Holmestrand maraton består av en rundløpe på 5 km som løpes 8 ganger. Selve løypa går gjennom sentrum, brygga, og bak Hydro, noe som fører til at det er mye publikum ute, og man hele tiden ser andre løpere.

Målet for årets første skikkelige langtur var egentlig bare å kose meg, og ha en fin opplevelse. Alt under 4 timer er en fin bonus, så her var det bare om å gjøre å finne 4-timers ballongen (fartsholder), og holde meg der.

Jeg fant ballongen rett før start, og der ble jeg.

4 blank ballongen på vei ut av bildet, jeg ligger like bak
4 blank ballongen på vei ut av bildet, jeg ligger like bak

Siden målsetningen for dagen var relativt labre, så klarte jeg faktisk å nyte store deler av løpet. Funsksjonærene rundt omkring var i kjempehumør, og det var usedvanlig god tilgang på mat og drikke underveis – her var det nesten umulig å gå i kjelleren!

Første runde var felles med halvmaraton-gjengen, deretter løp vi en ny «justeringsrunde» før vi slapp løs på hovedrunden vi skulle løpe 8 ganger. Det var nå moroa egentlig begynte, for uansett hvor man var i løypa, så man noen andre løpere som enten var foran eller bak deg. Og siden vi var relativt mange fra Tjøme Løpeklubb var det hele tiden kjentfolk som jeg både kunne motivere, og som motiverte meg!

Halveis i Holmestrand Maraton

Etter ca 2 timers løping (og passering halvveis) begynte det å bli tynnere i gatene i Holmestrand, da det stort sett bare var maratonløpere igjen. Heldigvis kjente publikum sin besøkstid, og var flinke til å heie ved passering. Én dame sto faktisk på balkongen sin og heiet på oss hver eneste runde, så hun sto minst 5 timer ute og så på folk som løp forbi på lørdagen! Noen burde gi henne en medalje!

Den berømte veggen man ofte møter rundt 30km kom aldri denne flotte lørdagen. Jeg vet ikke om det var humøret, innstillingen, alle drikkestasjonene, eller bare dagsformen som gjorde det, men dette var dagen da det aller meste stemte! Ingen kramper, ingen problemer, og et hode som bare elsket hvert sekund (mener jeg å huske i ettertid, men da er jo alle negative tanker glemt for lenge siden)!

Ække så vondt som det ser ut som! (tror jeg da)
Ække så vondt som det ser ut som! (tror jeg da)

Spurtrunden

Da vi var omtrent midtveis på runde 7 skjønte vi at om vi økte tempoet bittelittegranne, så rakk vi å passere startstreken før 5km og 10km løperne skulle ut på sine runder. Her var det snakk om over 800 løpere som skulle ut. Vi holdt unna, og fikk et jubelbrøl av uante dimensjoner (og drøssevis med high-five) da vi passerte, skarve 15 sekunder før bølingen ble sluppet løs! Deilig følelse!

Bare én runde igjen!
Bare én runde igjen!

Starten på «spurtrunden» gikk nok noe raskt, for det er ikke bare-bare å holde igjen når friske bein kommer i rasende fart bakfra!  En kjapp titt på klokken tilsa at både tiden var god, og pulsen var under kontroll, så her gikk det etter alle solemerker mot en god og kontrollert tid. Etter 41km sa fartsholderen at hun skulle holde igjen, i tilfelle det kom noen flere maratonløpere bak, siden vi tross alt hadde 3-4 minutter å gå på for å komme oss under 4 blank. Jeg hadde fortsatt gode bein, og gav bånn gass (i den grad man har noe gass å bånne etter ca 41.000 meter!). Siste km inn gikk unna på drøyt 4:45, og jeg fant enorm motivasjon i å ta igjen mange som var i ferd med å avslutte sin 5 km – jeg hadde jo tross alt løpt 7 runder á 5km før de satte i gang!

Følelsen av å krysse målstreken er alltid emosjonell, og denne dagen var intet unntak. 3:56 var klart bedre enn dagens målsetning, men det rareste var at jeg satt med følelsen av at jeg fint kunne løpt en runde eller to til, for så god føltes faktisk kroppen! Sterke bein og sterkt hode skal man ikke kimse av! Og jeg gleder meg allerede til Holmestrand maraton 2017, neste år skal jeg løpe enda raskere 🙂

For øvrig har klubben skrevet en liten artikkel om holmestrand maraton, den kan leses her.

Norges gladeste maratonløper?!?
Norges gladeste maratonløper?!?