Stikkordarkiv: oslo maraton

Da Supermann ble rikskjendis

Den 15. september 2018 skulle vise seg å by på mer enn bare en folkefest for de løpsglade. Oslo Maraton 2018 var arrangementet som gjorde Supermann til rikskjendis, dog for en stakket stund.

Men la oss gå helt tilbake til hvordan det hele startet. For i april satte jeg nemlig norgesrekord på maraton for Superhelter, etter et lite stunt under Holmestrand Maraton.

Supermann i Holmestrand maraton Tønsbergs Blad

Jakten på den perfekte Supermanndrakten

Den drakten var ikke helt optimal å løpe i, så da tok jeg kontakt med Trimtex, som leverer løpeklær av veldig høy kvalitet! Jeg fortalt om planene mine for Oslo Maraton 2018, og de synes det hørtes utrolig kult ut! Resultatet kom for på mail, og designet av den nye Supermanndrakten ble seende slik ut:

Utkast Supermanndrakt fra Trimtex

Neste steg på programmet var å finne sko som passet til, og da var det naturlig å ta turen innom Olympia Sport, som leverer Hoka-sko jeg kan løpe i. Dessuten har de tredemølle, så vi fikk laget en liten filmsnutt, for moro skyld:

Som alle superhelter trenger også Supermann en kappe, da er det kjekt å ha en svigermor som syr, og en kone som hjelper til med prøvingen. Skal man løpe en 4-7 mil er det greit at utstyret er både prøvd og sitter skikkelig 🙂

Det siste som gjensto var å ta noen lange gode løpeturer med drakten, og hvile seg inn mot Oslo Maraton 2018!

Supermann kappe prøverSupermanns siste langtur før Oslo maraton 2018

Pressen blir kontaktet

Dagen før Oslo Maraton hadde vi sent ut noen følere til Aftenposten om at Supermann skulle løpe, og jaggu ringte det ikke en journalist og snakket med meg om stuntet. Jeg forklarte bakgrunnshistorien, at jeg har gjort det før, og hvor han evt kunne treffe meg etter løpet. Forventningsfull la jeg meg kvelden i forveien, klar for den store kraftprøven dagen etter!

Tidlig intervjuobjekt

I det jeg og min kollega Kjell jogget retning starten dukket NRK opp og intervjuet meg om hvorfor jeg stilte i Supermanndrakt. Lite ante jeg at dette bare var starten på et vilt døgn med mediedekning!

Supermann jogger til start

Stemningen underveis

Oslo maraton er og blir magisk. Man har oppturer og nedturer, gode samtalepartnere, og stille løpere. Det er alltid mye publikum ute, og det er mengder av stemingsskapende stasjoner rundt omkring. I år var det flere «kommentatorbokser» rundt omkring langs løypa, og når man stiller i Supermanndrakt, ja da får man mye ekstra oppmersksomhet underveis! Både av arrangør, og ikke minst publikum. Jeg har ikke tall på hvor mange som tok bilde av meg, antall ganger jeg «high-fivet» med barn, stoppet for posering mm – men det er og var en folkefest av de sjeldne!

Supermann på oslo maraton 2018 insta story

Ta for øvrig en titt på stemningsfilmen Oslo Maraton har lagt ut på sin Facebookside:

Posted by Oslo Maraton on Wednesday, September 19, 2018

Live på TV

Opp bakkene mot St.Hans Haugen for første gang, etter ca 16-17km satt NRK på siden av veien, og da jeg kom løpende gikk de ut i veien og jogget ved siden av meg, mens jeg ble intervjuet på direkten! Trykk på bildet for å komme til intervjuet, starter etter ca 36 minutter 🙂

Supermann Caspar live på nrk1

Og når først NRK hadde intervjuet meg, så kunne jo ikke TV2 være noe dårligere – de sto og ventet på meg etter ca 35 km, rett før krysset Kongens gate og Karl Johan. De fulgte etter en liten stund, og jeg fikk publikum med på festen!

Supermann og caspar på tv2

Målgang

Målgang maraton er en fantastisk følelse av mestring. Du senker skuldren, du har klart oppgaven! Det å observere de som kommer mot mål viser ren og skjær mestringsglede og idrettsglede! Bare se her:

Supermann i mål under Oslo maraton 2018

Men tror du det var slutt på medieomtalen etter det? Neida! TV2 sto selvsagt i målområdet igjen, og filmet! Og endelig fikk jeg spørsmålet «hva føler du nå?» Lurer du på svaret? Da kan du jo se nyhetssendingen som var på TV2  kl 21, mellom «Skal vi danse!»(krever abonnement på Sumo):

Supermann på 21-nyhetene til TV2

Og ikke nok med det, Aftenposten sto også i målområdet og intervjuet meg! De lagde en veldig hyggelig sak som dukket opp på nettavisen kort tid etter, den kan du lese ved å trykke på bildet:

Supermann på forsiden av aftenposten nett

Den aller siste rosinen i pølsen fikk jeg presentert neste morgen, da det begynte å hagle inn med meldinger på telefonen. Hadde jeg fått sett forsiden av Aftenposten? Den så slik ut:

Supermann på forsiden av aftenposten 16 september

Takknemmelig Supermann

De som kjenner meg vet at jeg er glad i omtale, og å stikke meg frem – men å havne på NRK, TV2 samt forsiden av Aftenposten kunne jeg ikke i min villeste fantasti drømme om! Jeg er veldig takknemlig til alle som var med på dette stuntet, og til Oslo Maraton og alle løpere som bidro til å gjøre dagen til en fest! Og som jeg i all beskjedenhet sier:

«Når Supermann jubler, filmer pressen….!»

Takk for meg 😉

Når Supermann jubler, filmer pressen....!

 

 

Oslo Maraton 2016 – med livesending underveis!

Det er noe eget med Oslo maraton. Jeg vet ikke om det er det at jeg føler jeg løper på «hjemmebane», den fantastiske måten å se alle endringene i byen på, eller rett og slett bare den gode stemningen som alltid er der som appellerer mest – men uansett var jeg atter en gang klar før start, for 5 år på rad!

Fantastisk stemning i startområdet

Nytt av året var at jeg løp med mobil, og faktisk livesendte underveis på Facebook! Målet for dagen var å komme seg gjennom, ha en fin opplevelse, og hjelpe Kjell til å bryte 4-timers grensen. Bjørn fra Tjøme Løpeklubb hadde funnet ut tidligere i uken at han også var påmeldt, så han stilte «uforberedt» på maraton, og satset på å komme seg gjennom han også!

Med strålende sol, svak bris og 15-16 grader ved start lå forholdene til rette for en fantastisk dag i Oslo. Bare se første stemningsvideo her:

Vi la oss i det store feltet som løper med 4-timers ballongen i det starten går, og småpratet og lo litt i det starten hadde gått. Her skulle humøret holdes oppe!

Første tur på Aker Brygge

Løypa begynner etterhvert å bli kanskje velkjent, der vi løper fra Rådhusplassen, gjennom Vika og ned til Skøyen, før vi snur og løper langs E18 tilbake til Aker Brygge. Her kommer vi da inn i folkemengden igjen, og siden klokken nærmet seg 10 var det allerede god stemning langs løypa! Her har du stemningsrapport fra ca 7 km, legg merke til det gode humøret til Kjell:

…og som en liten bonus ble jeg faktisk fotografert i det jeg livesender underveis, og som dere ser holdt vi oss godt samlet enda 🙂

livestreming-langs-aker-brygge
Passerer Aker Brygge mens jeg kommenterer direkte på videoe – no guts, no glory!

 Stille i utkanten

Etter menneskemengden på Aker Brygge og rådhusplassen kommer man ut til Operaen og Sørenga, etter å ha løpt rundt festningen. Her er det relativt lite mennesker ute, naturlig nok. Det som er gøy er at det er her man for første gang møter de som er foran/bak deg i løypa, og det er da man kan heie på andre man kjenner – det er alltid stas! Tilbake fra Sørenga runder man igjen ved Operaen, før vi løper rundt Botanisk Hage. På runde 1 er det sjeldent noe problemer her, men på runde 2… Mer om det senere 🙂

På vei ned fra Botanisk Hage så vi for første gang Beate i Tjøme Løpeklubb, som løp sitt første maraton! Hun så uforskammet pigg ut, og vi hoiet som bare det da vi så henne! Så bar det ned til sentrum igjen, og opp Karl Johan! Siden det bygges i Stortingsgaten fikk vi løpe Karl Johan både opp og ned, gøy for tilskuere, veldig gøy for oss som løper! Igjen var det frem med mobilen for å filme litt, vi var jo tross alt nesten halvveis, og ingen hadde noen nevneverdige problemer enda! Og i det vi løp ut i Vika igjen dundret Jahn Teigens «Mil etter mil» fra et stereoanlegg i en av leilighetene vi løp forbi – sånt blir det stemning av!

Veggen nærmer seg

Når jeg kjører til Oslo for å løpe kjenner jeg alltid det kribler litt ekstra i magen når vi passerer Hjortneskaia, og skiltet som sier 27 km. Det er her det virkelig begynner å kjennes, man har løpt i ca 2,5 timer, kroppen begynner å merke det. Det er en drikkestasjon etter 25km med sportsdrikke og vann + bananer, og like etterpå kommer det kaffe og cola fra Ali Kaffe, knall for å få kroppen i gang igjen! Det er nå man feltet begynner å sprekke opp, så vi jobbet hardt for å holde oss nærme 4-timer ballongen. Som dere ser av videoen er jeg litt mindre snakkesalig akkurat nå, det er vondere inni kroppen enn jeg kanskje gir uttrykk for 🙂 Men et maraton skal ikke være godt!

«Trønderfest» før Botanisk Hage

Fra 27km til ca 35km var det blytungt. Det er nå vi igjen løper rundt Sørenga, og her «sloss» man med seg selv og asfalten. Jeg gjorde mitt beste for å holde humøret oppe, og skravlet med Kjell så ofte jeg kunne. Fullt fokus på å komme seg gjennom de neste km, det er her det virkelig begynner! Og så, rett før 35 km, så løsnet det i kroppen, energien kom tilbake og humøret steg betraktelig! Det begynner å bli skikkelig tynt i rekkene rundt 4-timer ballongen, og mange henger med hodet. Da klarer jeg ikke la være å sjekke stemningen litt, prøve å løfte humøret på de andre, vi har tross alt bare én motbakke igjen! Så var er vel da mer logisk enn å dra igang litt «rai rai» mens man løper maraton?!?

 

Siste innspurt

Bjørn måtte slippe da det var ca 4 km igjen, det var helt tomt i kroppen sa han. Nå er vi kanskje bare 10 stk som løper med 4-timers ballongen, og Kjell har virkelig våknet! Vi får i oss drikke på siste stasjonen, og gjør oss klare for siste tur opp Karl Johan! Stemningen er fantastisk, publikum ser slitne maratonløpere, og bærer oss frem så godt vi kan! Det brenner under beina, krampen sitter nesten i legger og lår, og kroppen skriker etter hvile. Men vi har bare 1-2 km igjen, og her skal det kjempes hele veien inn! Jeg titter hele tiden på klokken, vi har kontroll på under 4-timer! Vi runder rundt Akershus Festning, nærmer oss den blå målløperen, og ser på hverandre – smiler, ler, og tar et godt tak rundt skuldrene på hverandre! Kjell gir meg en kjempeklem i det vi passerer mål, og jeg hikster ut «vi klarte det!» Klokken stoppet på 3:59:43, og målet om Sub 4- timer på Oslo Maraton er bestått!

Her kan du se hvor glad man blir av å klare det!

Etter målgang er det bare å få i seg mat og drikke, gå av seg den værste krampetendensen, og snakke med andre om den fine opplevelsen! Oslo maraton 2016 var en høydare uten like, der alt spilte på lag; været, løypa, kroppen og funksjonærer! Vi sees igjen!!

Og som en liten kuriositet, for min egen del: Jeg stilte til start i NM-klassen, og dermed er jeg «offisielt» blant de 100 best rangerte maratonløpere i Norge… Statistikk kan brukes til så mangt 🙂

Målgang Oslo maraton 2016
Såååååå glad blir man når man lykkes med SUB4 timer på maraton!

Når ull blir til gull

Oslo Maraton 2015

Det er få ting som kan måle seg med å løpe maraton i Oslos gater – spesielt for en hjemvendt utflytter! Derfor var forventningene store, og formen god, da jeg kjørte retning Oslo på torsdag.

Vi skulle en liten tur på IKEA, og der begynte plutselig hosten å komme, stemmen begynte å sprekke, og halsen murret. Hva var dette for noe?

Dagen før dagen

Fredag morgen var det ingen stemme å spore, hosten hadde satt seg, og brystet var blytungt! Hva gjør man da? Jo, man spør Facebook! Og Facebook hadde svar!

Gode tips fra Facebook
24 kommentarer med kjerringråd, bør bli frisk av mindre 🙂

Etter å ha dyttet i meg det som fantes lovlig tilgjengelig av c-vitamin, ingefær, sitron, honning og annet snacks var det bare å prøve å sove litt, for å se om formen var bedre på lørdag. Vi kan vel late som den var det 😉

Raceday

Havregrøten ble inntatt til frokost, løp til t-banen og hadde allerede glemt lommebok, sportsdrikke og banan. Godt som gull… Heldigvis er det enkelt å få tak i både mat og drikke nede i byen, så næringsinntaket var i det minste på plass.

Rett før start traff jeg på en kjenning fra Bislett 50K, nemlig André. Han har fullført Norseman siden sist vi snakket sammen, så vi hadde mye å prate om! Stilte oss opp sammen i pulje 1, og la på sprang da startskuddet gikk.

Selve løpet

De første 3-4 km gikk overraskende bra. Vi lå langt foran 3:30 ballongen, beina kjentes gode, pusten var god (potte tett i nesa da), og enn så lenge var tankene like lyse som det fantastiske høstværet vi løp i! Men hvor lenge var Adam i paradiset?

Jeg kjente allerede ved Skøyen (ca 5 km) at brystet var tettere enn det burde være, og kroppen ikke var helt på lag med hodet og ønskene mine. Men vi biter tennene sammen, ignorerer alt som ikke kjennes «riktig ut» og gir gass videre.

I år skal Oslo maraton ha skryt. I fjor var det helt krise, da vi ikke fikk annet enn drikke underveis. DET hadde de endret på i år! Samtlige drikkestasjoner hadde bananer tilgjengelig, vi fikk vann, sportsdrikke, cola, redbull, kaffe&cola og til og med kjeks underveis. Helt supert! Og stasjonene var aldri mer enn 5-6km fra hverandre, så det var god tilgang på næring underveis!

Tilbake til løpet, der jeg og André prater og koser oss gjennom Oslos gater. Publikum var flinke til å heie i år, stemingen var god, og beina var lette (bare ikke brystet). Vi passerte 21k på ca 1:46 (gratulerer med ny pers, André!), noe som estimerer sluttid på ca 3:32, og med en god spurt kan det bli ny pers.

Kjelleren

Så var det dette med den mørke, dype maratonkjelleren da… Når brystet gir etter, beina verker, og hodet ikke vil – da er det bare å prøve videre så godt man kan! Første stopp kom etter 22km, da fikk André krampe i ryggen, og vi tok det rolig (dette var et skikkelig lagsamarbeid!) Etter 24km stoppet vi under broen på Skøyen, for å slippe opp skolissene. André ymtet frempå at jeg kunne løpe, men jeg kjente at det var bare å glemme, denne kroppen ville ikke mye!

Drikkestoppen etter 27km ble første av mange (alle) de resterende drikkestoppene vi gikk gjennom. Faktisk sto vi helt stille og drakk, og ruslet videre til magene roet seg ned.

Siste passering rundt Aker Brygge og Rådhusplassen var litt magisk i år, da det var utrolig mye mennesker ute som heiet og jublet. Akkurat nok til at vi kom oss videre!

Etter 30km var André ute av kjelleren, akkurat i tide til at det var plass til meg der nede! Heldigvis var han flink til å prate meg gjennom det, fokusere på positive tanker, samt distrahere meg når det var som mørkest (gulpet opp banan og sportsdrikke minst 3 ganger langs løypa). Og plutselig var vi på løypas høyeste punkt – Tøyen. Nå var det bare 4 km igjen til mål, dette skulle vi klare!

Målgang med stil

Da vi kom inn i kvadraturen og hadde litt over 2 km igjen sto Ellen, William og mamma. Jeg ga de en god klem, og sa at de må komme seg mot målstreken, så ser jeg de igjen der. Som sagt så gjort, jeg løp opp Karl Johan, rundt Stortinget, og opp siste bakken ved Hansken og ned mot Rådhusplassen. Der ropte mamma, og sa at Ellen og William sto lengre ned i veien.

Under 200 meter før mål løftet Ellen William over gjerdet, og gav han til meg. Jeg bar han på armen nedover, mens folk jublet og klappet. Siste 50 metrene satte jeg han ned ved siden av meg, tok han i hånden, og vi løp i mål sammen – mens folk klappet og ropte «heia!». Tårene mine rant, og William hadde stjerner i øynene. Rett etter målgang klarte jeg ikke annet enn å holde rundt han, og takke han for at han ble med de siste metrene. Kroppen skavl, og tårene rant. André fikk også en god klem som takk for turen – vi klarte det sammen! Og jaggu ble det ikke ny pers på han også, 3:54 kom vi inn på – anstendig tid for 2 slitne herremenn!

Etter målseilet får man medalje rundt halsen, før tilbudet om mat og drikke for en gangs skyld var ypperlig! Boller, kjeks, bananer, saltpølse, iskaffe var bare noe av det vi kunne forlyste oss med! Og da gjør det ingenting at krampene kom jagende én etter én etter målgang, og jeg til slutt lo på meg kramper i magen fordi de satt så mange andre stedet!

Hvilken følelse sitter jeg så igjen med etter løpet? Jo, formen var knallgod, men når man blir forkjølet er det lite man kan gjøre med det. Derfor er jeg stolt og glad etter årets løp, jeg klarte å skyve unna de negative tankene (litt ihvertfall) og heller fokusere på å ha en fin tur i Oslo – noe det så til de grader ble!

 

Stolt og glad - kom meg gjennom!
Stolt og glad – kom meg gjennom!

Oslo Maraton, vi sees igjen – jeg har noe uoppgjort med deg tidsmessig! Hvem er med i 2016?

Oslo maraton 2014 – bedre enn fryktet!

Det er stille – fryktelig stille – rundt rådhusplassen litt over 09 lørdag 20 september. Det er overskyet og 9 grader. En nervøs far tripper langs skinnegangen, mens sønnen hans kommer og tar hånden hans. «pappa løpe?» spør gutten. «Ja, pappa skal løpe langt» er det nervøse svaret fra far. «Heia pappa!» sier gutten…!

På vei til start oslo maraton 2014
På vei til starten

Dette var dagen med stor D i kalenderen ved sesongstart. Oslo Maraton 2014 –  42.195 meter på asfalt, i hjembyen min Oslo. Tiden fra i fjor skulle revansjeres, følelsen skulle være mye bedre, skader skulle unngås! Dessuten var jeg «hjemvendt» Oslogutt, som denne gangen (og i fremtiden) representerer Tjøme Løpeklubb

 Stille før stormen – Oslo Maraton 2014 stormen

Jeg stilte meg opp i startområdet – pulje 1 –  og fant ballongen som viste 3:30 – denne skulle jeg se mest mulig av de neste timene (i følge planen da!) Det var 1 minutt til start, og folk trippet og hoppet. Det var varmt, svett og nervøst – akkurat slik det skal være. Svært få snakket sammen, de fleste stirret apatisk fremover mot startstreken, eller på hverandre. Sannhetens time var her! Det var nå vi skulle få svarene på om treningen har vært riktig! Det vil si, svaret begynte ikke før nesten 15 minutter senere, fordi for en gang skyld var det «tekniske problemer» (de manglet flere 100 m med gjerder!) og starten ble utsatt. Men speaker holdt humøret oppe, og spenningen var til å ta og føle på!

Endelig kom nedtellingen  – 30 sekunder til start – runget utover Rådhusplassen. 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 – GÅÅÅ og startskuddet smalt! Spontan applaus brøt ut blant de mange tusen løperne som skulle ut, og publikum heiet og klappet! Gåsehud!!!

Lett start

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å løpe i ca 12 km/t, noe som tilsvarer 5 minutter pr km. Det er alltid noe kaos i starten, men det var jeg klar over, så jeg lot meg hverken stresse eller rive med av tempoet denne gangen – en perfekt start! Løypa går først via Vika – Skillebekk og ned til Skøyen, før vi løper langs E18 innover igjen, passerer Tjuvholmen og Aker Brygge før vi er inne på Rådhusplassen igjen. Det var nå løpt 8 km, og jeg passerte på 38:55, ca minuttet foran planen. Men pulsen var god, beina var sterke, og jaggu sto ikke Ellen og William og heiet med plakater! FOR en motivasjon!

Ellen og William sto med plakater langs løypa og heiet! Stolt øyeblikk!
Ellen og William sto med plakater langs løypa og heiet! Stolt øyeblikk!

 

8km – 20 km; fokus fokus fokus!

Aker Brygge via Operaen, Sørenga, Middelalderparken, Botanisk Hage og Karl Johan. Her går løypa på kryss og tvers av sentrale deler av Oslo sentrum, noen steder blottet for folk (mellom Operaen og Botanisk Hage), mens andre steder er det masser av folk som heier (type Karl Johan). Det som holder fokuset oppe er musikkposter som dukker opp her og der, samt det at man hele tiden holder igjen farten – det er tross alt bare første runden!

Rett før man runder opp til Karl Johan (hvor man faktisk møter litt av et folkehav!) sto flere kjentfolk, Jørgen og Frida hadde motiverende ord å komme med! Nok en grunn til å fokusere på teknikk, bein og holde igjen! Her skal det løpes! Jeg rundet Stortinget, ned ved Saras Telt, og der sto igjen Ellen og William! Ellen hadde gel klar til meg, William med entusiastiske tilrop! Energi både mentalt og flytende!

En midlertidig venn

Noe av det som gjør maraton så «folkelig» er det at man løper med forholdsvis lav puls (ihvertfall vi mosjonister), noe som gjør at man kan prate med andre! Jeg har ihvertfall ikke sjanse til å være stille i over 3,5 timer, så jeg snakker litt her og litt der med vilt fremmende mennesker.

Skjebnen ville det slik, i det vi passerte 21,2 km på 1:43, at jeg begynte å prate med en fyr. Gerhard sto det på startnummeret hans (vi hilste aldri), men at han og jeg skulle bli gode venner de neste 21 km ble raskt veldig tydelig! Vi holdt samme fart, begge hadde blå trøyer, og vi var snakkesalige begge to – en perfekt kombinasjon for å komme seg gjennom del2 av Oslo maraton!

Man blir sliten av å løpe – det er det ingen tvil om. Særlig etter 25-27 km begynner kroppen å merke at man har løpt en god stund. Steget blir seigere, pulsen går litt opp, og farten går litt ned. Det er nå man gjerne møter den berømte og beryktede «veggen»

Løpeveggen

Grunnen til at det kalles «veggen» er litt fordi det føles sånn også. Alt stopper opp, beina er seige som sirup, hodet sier nei, alt skriker inni deg! Dette skyldes som regel at man er tom for karbohydrater, og energilageret i kroppen er omtrent brukt opp. Det fins som regel to (tre) måter å løse dette på: 1: begynne å gå for å roe ned kroppen, 2: få i seg masse næring (gel, energibar, banan eller lignende) 3: ignorér hele greia, smerte er midlertidig!

For min del kom aldri veggen, dette skal jeg ene og alene la all ære for gå til Ellen, for jaggu dukket ikke hun, William, Cornelius og Marthe opp etter 29 km, rett før jeg følte at det begynte å bli tungt. Deres motiverende tilrop og gode kommentarer var akkurat det jeg trengte på det tidspunktet!

En som derimot virkelig kom inn i veggen, var en fyr ved navn Anders. Han tok igjen meg og Gerhard, men vi så fort at han begynte å slite med tempoet – åpnet nok litt for hardt! Så hva gjorde vi? Vi snakket med han, oppmuntret han, holdt praten i gang, og hver gang han sakket litt akterut – ja da snakket vi han opp igjen. Så gleden var stor da jeg fant denne på Facebooksiden til Oslo Maraton etter løpet:

Skjermbilde 2014-09-23 kl. 15.52.11

Det skal legges til at Anders forsvant fra oss rundt 33 km, men all honnør til at han virkelig prøvde (og lykkes!)

Siste energiboost inn

Fra 36 km er det egentlig bare å «cruise inn», ihvertfall føltes det sånn! Dette var dagene da ABSOLUTT ALT stemte! Beina var gode, ingen kramper (selv om det var nesten at de satte seg rundt botanisk hage) og humøret på topp hele veien! Jeg og min nye venn Gerhard koste oss virkelig gjennom byen, og passet på hverandre – for en mann!

Passering 39 km, 3 km igjen. Jeg ser på klokken, og blir overrasket: Ny pers er innen rekkevidde! Jeg så på Gerhard og sa at jeg følte meg sterk, hadde mer igjen å gi, «bare løp» svarte han! Jeg gira ned, fikk fart på beina og fokuset ble flyttet fremover! Feier forbi Ellen, William, Cornelius, Marthe samt Hanne og Kristine som også hadde dukket opp (de kommenterte at jeg så litt sliten ut akkurat da – neida, jeg var bare fokusert!) «Dette blir ny pers» skriker jeg ut! Stolt som en hane!

Rundet opp Karl Johan, og nå slet jeg med å holde igjen tårene – så mye mennesker, så mange som heiet! Og siden vi løp med navn på startnummeret var det mange som sa «heia Caspar!!», og alle som jeg registrerte heiet på meg fikk en tommel opp tilbake 🙂

Bakken opp baksiden av Stortinget, og én km igjen! Dette var innenfor alle rammer og muligheter! Jeg dundrer ned Prinsens gate (føltes ihvertfall sånn) rundet hjørnet ved Kongens gate, og bort til Rådhusgata. 400 meter igjen – og DER sto jaggu hele fanklubben IGJEN! Nå var jeg et eneste stort smil – dette var gøy! På toppen av bakken ved Rådhusgata var det bare en bitteliten nedoverbakke til målseilet, og her sto det mye kjentfolk! For en motivasjon til å gi gass inn! Tjøme løpeklubb var tungt representert, og tok noen flotte bilder: (flere finnes på bloggen)

200 meter igjen av Oslo maraton
Kun 200 meter igjen til mål! Foto: Stine Skog Hansen, Tjøme Løpeklubb

Følelsen av å fullføre et maraton er enorm! Gleden, tårene, utmattelsen – det kan nesten ikke beskrives. Derfor lar jeg målfotoet som Kondis tok av meg beskrive det meste:

Oslo maraton 2014 målgang
SÅÅÅÅ glad er man når man passerer målstreken! Foto: Kondis/Erling Pande Braathen

Jeg krysser målstreken, ser på klokken, og jubler enda mer! 3:34, og ny pers med 4 minutter! 30 sekunder senere kommer Gerhard til mål, og jeg går bort til han. Vi omfavner hverandre, og klemmer lenge. Takker for turen, for hjelpen, for praten! Vårt tilfeldige vennskap er nå over, men for begge ble det en seier! Vi ønsker hverandre lykke til videre, og går hjulbeint hver vår vei.

Etter målgang kom hele fanklubben gående, og Cornelius hadde både muslibolle og cola til meg! Akkurat det man trenger etter en kraftanstrengelse av dimensjoner! Krampen kommer, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Mest latter, samt noen tårer renner – utmattelsen, gleden, stoltheten – det er mange følelser som strømmer på. Mest av alt er jeg lykkelig over å ha fullført uten skader, og til ny pers!

Fullført Oslo Maraton
Litt sliten etter løpet, deilig å legge seg ned!
Medalje fullført Oslo Maraton
Medaljen – det synlige beviset på fullført Oslo Maraton 2014!

Og hvordan har det så gått etterpå? Vel, kroppen er støl, musklene har fått mye juling. Har noen solide vannblemmer på tærne, men hofter, rygg og knær kjennes bra ut! Og i skrivende stund er det 39 dager igjen til neste maraton – nemlig det verdensberømte New York Maraton! Snakker vi sub 3:30 der?!?

Vannblemme 1
Vannblemmen som jeg ikke kjente før etter målgang

Veien er målet

«Du skal løpe mange maraton i løpet av et år før du er i stand til å løpe ett maraton».

Oslo Maraton 2014 har inspirasjonsfilmen klar, og som løper må jeg innrømme at denne gir meg gåsehud! Jeg grugleder meg noe voldsomt til lørdag! 42.195 km er ingen spøk – det er langt. Utrolig langt!

Er man egentlig klar for denne distansen? Har man egentlig trent nok? Jeg bruker Forerunner 910 fra Garmin som pulsklokke, og har logget det aller meste jeg har gjort i år. Tallenes tale er klar:

Så langt i år har jeg logget 209 aktiviteter, beveget meg ca 2.851km og brukt ca 140 timer på dette. Av alle disse øktene er 54 av de løping, og til sammen har jeg i år løpt 461 km på ca 42 timer. Er dette nok mon tro? Vil jeg komme meg gjennom uten altfor mye vondter? For det kommer til å bli vondt, spørsmålet er bare hvor mye?!!

Og hvorfor gjør man dette frivillig kan man jo da spørre seg selv? Vel, se inspirasjonsfilmen fra i år, så kanskje du skjønner det? Og du? starten går 09:30 på lørdag, jeg løper til rundt kl 13. Om du er i byen da, kom gjerne å hei litt! Det gir mer motivasjon enn du kan forestille deg!