Stikkordarkiv: mestringsfølelse

Neste stopp – NM!

I dag ble nyheten sluppet – Bytri i Tønsberg til sommeren blir NM i Triathlon! Og hva gjør man da? Jo, man melder seg på!

kom8863-300x199Det bli felles start med stuping ut i vannet, og påfølgende herlig kaos de neste 750 meterne. Her gjelder det å være skjerpet, og få en god start!

Etter svømmingen er det klart for 20 km sykling – «draft legal»! Det vil si at man kan ligge på hjul med de andre, så det er bare å finne et bakhjul tur-retur Jarlsberg (2 runder) og ikke slippe for alt i verden!

Etter syklingen avsluttes det med 3 runder á 1,67 km i Tønsberg sentrum, der vi løper over Torget 2 ganger pr runde, og målgang er foran TB-bygget i publikumshavet! Dette blir stas!!

Så sett av litt tid lørdag 16 august, og hei meg frem til en anstendig plass i Norgesmesterskapet i Triathlon på hjemmebane i Tønsberg!!!

 

En drøm går i oppfyllelse!

av alle uviktige ting på denne jord, fikk jeg i natt bekreftelsen jeg håpet på…! Verdens desidert mest populære maraton har ryddet plass til lille meg!!!

Vinnerbilletten!

 

Jeg kom nemlig gjennom nåløyet til selveste NEW YORK MARATHON!!! Så søndag 2.november står jeg på Staten Island sammen med over 50.000 andre, hører startskuddet gå – og setter i gang! Deretter løper vi gjennom Brooklyn, krysser inn i Queens (kanskje kongen er der..!), løper nordover på Manhatten opp til Bronx, før det blir en parademarsj gjennom Central Park og målgang like ved 5th avenue! Det sies at i det man runder inn i 5.th Avenue fra Central Park møter man en vegg av publikum som står å heier på nettopp deg! Gleder jeg meg? Ikke noe særlig…!!!!

 

Målgangen i Central Park - episk!
Målgangen i Central Park – episk!
Skjermbilde 2014-03-27 kl. 08.51.09
Hele løypa!

Dette blir utvilsomt en opplevelse for livet, og jeg er uendelig glad og takknemmelig for at min flotte familie tar turen over dammen sammen med meg! Og hvem vet, kanskje turen ender opp med et «terningkast 6«? 🙂

Motivasjon, sa du?

Selv om det ikke er svømming som er den kuleste delen av treningshverdagen, så kan fint videoen under brukes til inspirasjon når kl er 06.00 og man skal ut og løpe 17,5 km til jobb!

Det er dette jeg elsker, dette som er gøy, og dette som driver meg! Og man kan alltids trene enda litt bedre, smartere og hardere!

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Tzm6TEManmQ&w=560&h=315]

Jakten på SUB40!

39:59 på mila. 3:59,9 pr km. Det som endrer deg fra jogger til løper. Det forgjettede målet.

jeg skal på jakt i 2014. Jakte på det perfekte løpet, i den optimale løypa på den optimale dagen. Det kommer til å gjøre vondt. Skikkelig vondt! Men jeg skal klare det!

I 2013 senket jeg persen til 41:33, 4:09 pr km. Jeg må med andre ord løpe hver km nesten 10 sekunder raskere for å klare målet mitt. Jeg har god tid. Dette skal gå!

For å komme noen vei, må man sette seg et mål. Målet mitt er klart, det er opplest og vedtatt, og jeg SKAL komme meg dit! Dette er veien til SUB40!

Innsiden sett fra utsiden

Jeg var så heldig å bli plukket ut som vinner i Xtra personell sin Marcialongakonkurranse rett før jul, og møtte forventningsfull opp på Gardermoen i grålysningen fredag. Der ble det samlet en liten gjeng som skulle over til Italia for å karre seg gjennom endeløse mil i Val di Fiemme.

At det kom til å bli en minnerik tur slo oss allerede på flyplassen i München, da vi fikk leiebilen vår – en Ford Transit med sommerdekk! Godt vi bare skulle over ett fjellpass på 1.800 meters høyde midtvinters…!

Ford Transit med sommerdekk!
Ford Transit med sommerdekk!

Vi hadde en fantastisk kjøretur gjennom Tyskland, Østerrike og Italia, med en spektakulær utsikt i finværet. De som ikke har kjørt i Alpene – gjør det! Majestetisk fjell og dype daler er hva som venter!

Vel fremme og innkvartert på hotellet i Molina kjørte vi straks opp til Cavalese for å studere byen nærmere og få oss litt lunch. Synet som møtte oss var norske flagg overalt, hopetall av nordmenn, og en herlig stemning full av forventninger til løpet på søndagen. Vi fikk hentet startnummerene våre, og kjent litt på nervene før løpet – dette bar bud om en fantastisk skiopplevelse!

Hotellet i Molina
Hotellet i Molina
Utdeling av startnummer
Utdeling av startnummer

Fredag kveld fikk vi litt informasjon om helgens planer, samt hva Team Xtra gjør av forberedelser til rennet – og det er ikke lite! Ski skal testes og testes og testes igjen, både på spenn, glid og til sist struktur. Team Xtra sin manager fortalte om drikkestasjoner, lagtaktikk og forberedelser og forventninger til rennet. Det er en grunn til at proffene har et røslig apparat rundt seg!

Smørebilen
Smørebilen
Vinnerskiene på innsiden av smørebilen :)
Vinnerskiene på innsiden av smørebilen 🙂

Lørdag bar det opp på VM-stadion i Val di Fiemme for litt staketrening med ingen ringere enn Jens Arne Svartedal. Vi fikk pusset litt på teknikken og fikk med noen gode tips inn til rennet, før vi gikk den siste milen av løypa ned til Molina. Delig å kjenne Italiensk snø under beina!

Teknikktrening
Teknikktrening
Teknikktrening
Teknikktrening
VM stadion i Val di Fiemme
VM stadion i Val di Fiemme

Stemningen lørdag kveld var forventningsfull, og en smule nervøs – særlig da vi fikk hentet skiene våre som smøreteamet hadde preppet for oss. Dette måtte jo bare gå veien!

Renndagen var det tidlig opp, kaste i seg litt frokost, før avreise til start. Starten på Marcialonga er en smule spesiell, da man blir sluset inn i bur som om man var kuer samlet sammen før slakteren. Eliten starter på startskudd med helikoptere hengende over seg, mens vi ”kuene” opplevde at vi ble sluppet ut av båsen i puljer – sprintet bort til sporet, for så å begynne å gå. Ingen ordning der med andre ord!

Klar til start!
Klar til start!

 

Som useedet med startnummer 6297 (av ca 7500) hadde jeg allerede bestemt meg for å ta det med ro ut fra start. Dette viste seg meget klokt, da vi allerede etter ca 2 km møtte en vegg av mennesker og ble stående stille 10-15 minutter. Søndagstur!

På vei opp til vending 18 km i Canazei hadde Team Xtra to egne langestasjoner for oss, noe som holdt motivasjonen og humøret oppe! Det hjalp selvfølgelig også å høre at det hadde blitt 4-dobbelt Team Xtra i mål!

Fra vending 18 km går det strake veien nedover, gjennom masse hyggelige landsbyer. Inne i byene er snøen så-som-så, stort sett kunstsnø som er håpløst å gå på. Men stemningen er upåklagelig, så det gjør ingenting!!

I Predazzo, etter ca 45 km, sto igjen Team Xtra med en egen langestasjon, og jeg fikk noen siste oppmuntrende ord før jeg gikk videre. De som ønsket det kunne stå av løpet her, men for min egen del var det ikke noe alternativ å gi seg nå. Strålende sol, ikke for kaldt, og en fantastisk stemning rundt løypa gjorde sitt til at dette måtte nytes så lenge som mulig!

På vei nedover dalen passerte løypa VM-anlegget som skal benyttes om få uker, en deilig følelse å gå der Northug, Bjørgen og de andre skal i aksjon senere i vinter!

13 km igjen!
13 km igjen!

Hadde fin flyt hele veien til bunn av dalen i Molina, der stoppet jeg hos Toko og fikk lagt på litt smøring under skiene – det var tross alt 6-7 km igjen, hvorav de siste tre er rett opp! Benyttet også anledningen til å få i litt ekstra næring og gel, det røynet på kreftene nå…

Før siste bakken hadde jeg bestemt meg for å bite tennene sammen og bare komme opp, noe som gikk overraskende bra. Kan ikke si at det gikk spesielt fort, men alle menneskene som heiet langs løypa var en ekstra vitamininnsprøytning på vei oppover. Ved skiltet ”Ultimo Kilometro” skjønte jeg at dette gikk veien – jeg hadde snart fullført Marcialonga! Oppløpet ble en parademarsj, og klumpet i halsen vokste seg stor og god på vei under målseilet. Mestringsfølelsen skal man ikke kimse av!!

Målseglet og innspurten
Målseglet og innspurten
Stolt gjennomføring!
Stolt gjennomføring!

Vel i mål ble vi plukket opp av Team Xtra og varmet oss i bilen før vi kjørte tilbake til hotellet. Det er vel unødvendig å gå i detaljer på hvordan kvelden forløp, men det må sies at et er stas å bli servert sprudlevann av vinneren av Marcialonga 2013! Og for en bankett og fest det ble!!

Legenden lever fortsatt!
Legenden lever fortsatt!

Alt i alt var det en helt fantastisk tur, med positive og glade mennesker, sterke naturopplevelser, og en mestringsfølelse i verdensklasse! Tusen takk for turen, og takk for alle gode minner!!!