Stikkordarkiv: mestringsfølelse

Når Supermann løper maraton

«Av og til, må Supermann ned på bakken, og løpe i gatene som en vanlig mann » (nytt jungelord, i sagaen om «Supermann løper maraton»)»

Lørdag 7.april 2018 går inn i historiebøkene som en dag litt utenom det vanlige. Dette var dagen da de som var i Holmestrand fikk se selveste Supermann løpe maraton!

Når Supermann løper maraton, hvilken målsetning har han da?

Etter en høst og en vinter med god trening, var målet for Holmestrand Maraton klart: Følg 3:30 ballongen så lenge det lar seg gjøre! Holder det inn blir det kanskje ny pers, ryker det etter 30km blir det fortsatt en god tid. Dagens sidekick, John fra Tjøme Løpeklubb, ble i bilturen på vei til Holmestrand overbevist om at han skulle slå følge med Supermann så lenge det lot seg gjøre.

Fartsholderne er lette å finne, med ballong over hodet (til den eksploderte mot et gjerde), og med en fargesterk oransje tskorte. Så da var det bare å stille opp ved starten, og finne ballongen!

Supermann ligger godt an, rett i rygg på 3:30 ballongen
Supermann ligger godt an, rett i rygg på 3:30 ballongen

 Spent Supermann

Det var med en viss spenning i kroppen jeg tok av meg overtrekksklærne, og kledde på meg kappen. Hvordan ville de andre rundt meg reagere på at selveste Supermann hadde tatt turen til Holmestrand? Jeg måtte ikke vente mange sekunder på svaret:

Det var bare smil, hyggelig latter, glade blikk og hyggelige kommentarer hvor enn jeg snudde meg! Foreldre kom bort med barn og ville snakke, og andre løpere klappet meg på skulderen! God stemning!

Første sentrumspassering etter 7 km

Selve løpet består av 2 justeringsrunder i sentrum på 1km hver, etterfulgt av 8 runder á 5 km – med andre ord masser av tid til å se byen, og at publikum lett får følge løperene. Det er 3 mat/drikkestasjoner strategisk plassert rundt i løypa, så man har god tilgang på næring.

Supermann i Holmestrand maraton
Supermann og sidekick John i godt driv!

Tissepause som Clark Kent

Etter halve løpet var man nødt til å tre av på naturens vegne. Den største utfordringen var da å få av drakten, siden den var festet med en glidelås i ryggen. John hjalp med å zippe ned, kappen ble slengt til siden, og man sto der i bar overkropp og gjorde sitt fornødne – til stor forlystelse for de som løp forbi. Eller som en kommenterte: «Trodde du skulle skifte til Clark Kent og fullføre løpet som det ;-)»

For å hente igjen 3:30-ballongen var Superman og sidekicket nødt til å fly i lav høyde, og de neste 2 km gikk unna på 4:32 og 4:36 var dagens to raskeste km unnagjort, og vi var igjen samlet med ballongen.

30k – Supermann henger på!

Jeg blir alltid like glad, og overrasket, når klokken piper for 30km. Det sies at det er nå et maraton virkelig begynner, siden alle energilagre i kroppen begynner å tømmes. Heldigvis er det jo Supermann vi snakker om denne gangen, og han vet, klok av skade, at det lønner seg å ta drikke og mat på alle tilgjengelige stasjoner, samt kjøre på med gels så ofte man klarer. Blir man sulten er det for sent!

Akkurat på dette stadiet av løpet var formen knallgod, beina svarte som de skulle, hodet var lett og ledig, og alle forbipasserende fikk en hilsen Supermann verdig. Faktisk føltes det som jeg bokstavelig talt fløy avgårde!

Supermann i Holmestrand maraton
Supemann i lav høyde etter ca 30km, fortsatt lett og ledig i formen! Foto: Geir-Morten Hansen

Kryptonitt i beina?

Men hvor lenge var Adam i paradiset? Hvor lenge klarer Kal-El (aka Supermann) å holde seg unna kryptonitten? Vel, ca 34 km er vel svaret. For på nest siste runde, da vi startet oppoverbakkenen ved togstasjonen, da var det som om beina hadde løpt gjennom ren kryptonitt. De tunge tankene traff hodet som en slegge, beina ble blytunge, og mørke skyer truet den mentale horisonten. Utsikten til en kjapp avstikker til venstre, der de har både boller og kaffe, var umåtelig fristende. Samtidig viste klokken at sub 3:30 var innen rekkevidde, og dermed også mulighetene til ny personlig rekord.

På magisk vis (og godt hjulpet av publikum, medløpere, funksjonærer som hadde Cola og sjokolade, samt en gel) slapp beina sakte men sikkert opp, skyene lettet litt, og de tunge tankene ble skjøvet langt vekk. Bit tenna sammen, Supermann – neste runde er siste runde! Her er det om å gjøre å tenke positivt!

Supermann i Holmestrand maraton
Rett i brystet, bit tenna sammen – snart klart for sisterunden!

Lukten av seier

Siste runden er alltid «lett» mentalt, da du vet at nå er det ikke langt igjen! Tanker som «siste gang over her» – «siste gang opp denne bakken» og «nå er jeg på toppen, bare ned igjen» er utrolig deilig å kjenne på! Det er nå man tenker på alle langturene man har hatt, alle løpeturer i vær og vind, all glede, all smerte og alle timene man bruker på dette – for å oppnå målet sitt! Følelsen fra toppen og ned, da vi raste bort mot siste drikkestasjon var majestetisk. Så lenge beina hang med inn nå ville vi komme under 3:30!

Det begynte å bli tynt i rekkene, mange som hadde merket tempoet vi har holdt de siste timene. Passering 1 km igjen ser jeg på klokken at den ligger på ca 3:24, altså 6 minutter til å kommer seg inn under 3:30 – noe som burde gå med en snittfart på 4:57 så langt i løpet! Vi løper over siste parti med grus, kommer inn ved fergekaien, løper langs Hydro, og ser målseilet rett foran oss!

De aller siste kreftene blir mobilisert, og et unisont jubelbrøl ljomer over Holmestrand i det Supermann krysser mållinjen! Sub 3:30 – og målet var oppnådd!

Supermann i Holmestrand maraton målgang 3
Så glad blir man når man har klart målsetningen sin på maraton!

Norsk rekord!

Jeg kommer i mål, og ser ned på klokken. 3:28 lyser i mot meg. Jeg blunker, og ser én gang til – det står fortsatt 3:28 der! Ny personlig rekord på maraton OG norsk rekord på maraton iført Supermanndrakt! DEN så jeg ikke kommer 🙂

Jeg rekker å ta en liten seiersrunde rundt meg selv, før jeg får medaljen rundt halsen! Mer fornøyd mann skal du lete lenge etter:

Seiersintervjuet

Med medaljen om halsen henger jeg på knærne mine, og feller noen gledestårer. Jeg puster tungt noen ganger, og får faktisk spørsmålet» Hva føler du nå?». Der sto Jarlsberg avis og intervjuet meg, hele intervjuet kan leses her.

Supermann i Holmestrand maraton Tønsbergs Blad

«Med rød flyvende kappe løp han som en virvelvind gjennom Holmestrands gate til stor jubel fra barna. Påfunnet angrer han ikke på.»

Supermann i Holmestrand maraton etter målgang
Seiersintervjuet – utført av Jarlsberg avis

Etter intervjuet var det flere som ville ha bilde, og en ekte Supermann sier selvfølgelig ikke nei til det 🙂 For hvor ofte ser man egentlig Supermann løper maraton?

Marianne til venstre på bildet var ikke snauere enn at hun tok 3.plassen blant kvinner, Gratulerer med pallen!!

Supermann løper maraton under Holmestrand maraton etter målgang
Marianne, 3.plass blant kvinner, Supermann og Johan, alle kom inn på 3:28!

Oppsummert var dette en fantastisk fin dag i Holmestrand – kanskje Norges beste maratonløp? Funksjonærene er fantastiske, løypa er rask, publikum heier, andre løpere heier – og været var perfekt!

Jeg har definitivt ikke løpt her for siste gang – og kanskje ei heller siste gang som Supermann?!?

Holmestrand Maraton – takk for meg!

Supermann løper maraton under Holmestrand maraton
Når Supermann løper maraton under Holmestrand maraton blir det fest!

Siste bartespurt

Da var tiden nesten omme, og snart på tide å finne frem barberhøvelen igjen. Det har vært en måned med litt kløe, mye vekst og masse humor.  Og små og store kommentarer fra venner, bekjente, familie og kollegaer – alle er nå ihvertfall enige om at det er godt det snart er ferdig!

Tallenes tale

I innlegget mitt i begynnelsen av november gikk jeg ut og sa følgende:

  1. Jeg skal faktisk ta en tur til legen og sjekke at alt er bra
  2. Jeg skal donere penger (5 kr pr løpte km i hele november)
  3. Jeg skal forsøke å få flere til å støtte saken min!

Status på Movembers siste dag er:

  1. Helsa er fin den!
  2. Jeg har løpt 82 km og dermed donert 410 kr
  3. Jeg har fått mange til på støtte saken, og til sammen har jeg samlet inn 1.430 kr!

Målet var å samle inn 1.000,- og jeg er stolt over å både ha klart det, samt overgått målet! Så tusen takk til alle som har vært inne på http://mobro.co/casparrm og støttet meg!

Det er fortsatt noen timer igjen av Movember, så vi kan både rekke å ta en ekstra løpetur, og samle inn noen kroner til 🙂

Bartevekst

Og slik har barten endret seg i løpet av november:

2 november, klar til start på årets Movember!
2 november, klar til start på årets Movember!
10 november, barten og veksten tar form - Movember er gøy!
10 november, barten og veksten tar form – Movember er gøy!
Barteløpt, 13 november og årets Movember-form er satt
Barteløpt, 13 november og årets Movember-form er satt
Sluttresultatet på Movember 2016, fyldig og fin(?)
Sluttresultatet på Movember 2016, fyldig og fin(?)

 

Veien er målet

«Du skal løpe mange maraton i løpet av et år før du er i stand til å løpe ett maraton».

Oslo Maraton 2014 har inspirasjonsfilmen klar, og som løper må jeg innrømme at denne gir meg gåsehud! Jeg grugleder meg noe voldsomt til lørdag! 42.195 km er ingen spøk – det er langt. Utrolig langt!

Er man egentlig klar for denne distansen? Har man egentlig trent nok? Jeg bruker Forerunner 910 fra Garmin som pulsklokke, og har logget det aller meste jeg har gjort i år. Tallenes tale er klar:

Så langt i år har jeg logget 209 aktiviteter, beveget meg ca 2.851km og brukt ca 140 timer på dette. Av alle disse øktene er 54 av de løping, og til sammen har jeg i år løpt 461 km på ca 42 timer. Er dette nok mon tro? Vil jeg komme meg gjennom uten altfor mye vondter? For det kommer til å bli vondt, spørsmålet er bare hvor mye?!!

Og hvorfor gjør man dette frivillig kan man jo da spørre seg selv? Vel, se inspirasjonsfilmen fra i år, så kanskje du skjønner det? Og du? starten går 09:30 på lørdag, jeg løper til rundt kl 13. Om du er i byen da, kom gjerne å hei litt! Det gir mer motivasjon enn du kan forestille deg!

Smerte, vær min venn!

Nå er det ikke lenge igjen. Faktisk kun 1,5 uker / 10 dager / 237 timer / 14.220 minutter igjen til smerten er min venn. Eller, jeg håper vi kan legge på ca 3 timer før smerten virkelig er min venn, for da er jeg snart i mål…

Hva snakker jeg om? Definisjonen av galskap, definisjonen av skader, «usunnhet», løpeglede og runners high – Maraton! Lørdag 20 september kl 09:35 smeller det! Da skal jeg ut og løpe 2 runder i Oslos gater, 42.195 skremmende meter for å være nøyaktig. Første gang, i 2012 gikk det (lett) som en lek. Ja, det var vondt, langt, smertefullt og mentalt utslitende, men det gikk greit!

Og så kom 2013… året da man skulle sette pers, man skulle prestere – her skulle det løpes! Så selv om det ble ny pers tidsmessig var det også ny pers i smerte! Det sies at et bilde sier mer enn 1000 ord, så jeg legger ved dette bildet tatt rett før målgang i fjor…

Ny pers, både tidsmessig, og i tid tilbragt i legetelt etter målgang...
Ny pers, både tidsmessig, og i tid tilbragt i legetelt etter målgang…

Neste løpetur etter dette var vel februar eller noe sånt noe…!

Men i ÅR blir alt så mye bedre! Her har man trent riktig, trent masse, og holdt seg skadefri! Godfølelsen er tilbake i kroppen, så nå skal det nytes å løpe i hjembyen min! Dessuten, årets store mål er jo ikke før 2.november…!

Så møt opp i gatene rundt omkring i Oslo sentrum lørdag 20 september, og hei på alle som løper forbi! For uansett om du bruker 2 timer isch, eller 6timer, så er vi aller vinnere! For den eneste virkelige konkurrenten vi sloss med der ute, det er oss selv! Lykke til, alle dere som skal løpe!!

Eneste du vinner over er deg selv! Go hard, or go home!
Eneste du vinner over er deg selv! Go hard, or go home!

NorgesEliten

…sa speaker rett før start: Vi har samlet det sterkeste startfeltet i norgeshistorien på en sprintdistanse – dette er seriøse atleter! (ja jøss tenkte jeg, der jeg sto på brygga og ventet på startpistolen)

Dette kommer til å gå voldsomt unna, her er faktisk noen av Europas beste atleter samlet til dyst, fortsatte speaker (hva pokker gjør jeg her, tenkte jeg)

«Er et helt annet nivå på han her, enn de som raste forbi i sted» sa en far til sin sønn da jeg som tredje siste mann syklet ut fra skiftesonen (det har du HELT rett i, tenkte jeg smilende!)

Men for å begynne med begynnelsen – på lørdag var det Norgesmesterskapet i triathlon, i Tønsberg, og jeg hadde meldt meg på! Bare det å sitte i salen sammen med norges beste triatleter på briefingen før start gjorde med litt skjelven i knærne – dette var stort!

Briefing før start
Briefing før start

Skiftesonen var meget profesjonelt satt opp, med nummerert plass til hver utøver. Her skulle sykkelen henge på stativet, hjelmen på styret, og vi hadde en liten boks der våtdrakt, svømmebriller og badehette skulle legges oppi ved skifting fra svømming til sykkel – her var det bare å glede seg!

Skiftesonen
Skiftesonen

15 minutter før start stilte vi pent på rekke opp ved brygga, og vi ble ropt opp én etter én av speaker, med fullt navn og klubbtilhørighet – spesielt å få jubel fra «hjemmepublikummet» i Tønsberg da de ropte opp navnet mitt. Gåsehud kan man vel kalle det! Så var det ned på startbrygga, finne seg en plass, og vente på startskuddet! Først spiller de et lydspor fra Pirates, deretter sier speaker «On your marks» og så går startskuddet! Alle mann i vannet!

klar til start, Foto fra Bytri sin Facebookside
klar til start, Foto fra Bytri sin Facebookside
Starten har gått, foto:Kai-Otto Melau
Starten har gått, foto:Kai-Otto Melau

For å være dønn ærlig – svømmingen gikk IKKE bra. Det første som skjedde i det jeg kastet meg ut i vannet er at jeg mer eller mindre lander på en annen, får en fot i trynet, og mister brillene mine. Se gjerne denne videoen, for å få med kaoset ved start (jeg er han som er sist og kløner som bare det…!) Jeg fikk etterhvert på brillene, men ble nok både stresset av det, samt preget av stundens alvor. Kom aldri opp i fart, selv om jeg føler at rytmen på svømmingen var god. Opp av vannet var jeg vel nest sist av gutta, men publikum applauderte likevel – og publikum skal ha MYE skryt, for det var heiing uansett hvor man var i løypa!!!

Fra svømmingen var det litt over 1 minutt å løpe opp til skiftesonen. Underveis tar man delvis av seg våtdrakten, før man river den av ved siden av sykkelen, slenger på seg hjelm og sko, og løper det man er kar om til «mount line», en strek i veien der man kan kaste seg på sykkelen. Det neste som venter var 3 runder sykling, til sammen ca 20 km!

Jeg syklet alene den første runden, men på runde 2 kom det opp 3 stykker som jeg hadde tatt igjen i skiftesonen. Dermed var vi 4 mann som kunne bytte på å dra hverandre, noe vi også fikk til! Her gikk det unna! Vi syklet ut til Jarlsberg, langs Semslinna, og tilbake gjennom Slottsfjelltunnelen. Fryktelig morsomt å komme ut av tunnelen, og møte folkehavet ved vending! Her sto også Supersupport Magnus, Anne Lene, Anne-Lise og Anne Hedvig, som heiet seg hese! For en gjeng!!! Selv med syre oppetter ørene, og oppkastfølelsen liggende bak i halsen klarte jeg å la meg motivere av tilropene deres – så takk for støtten!

syklingen, første runde
syklingen, første runde

Etter syklingen er det inn i skiftesonen igjen, for å rive av seg sykkelskoene og få på seg joggeskoene. Dette har jeg trent litt på, så her klarte jeg å hekte av en av de andre bare ved å være rask! (trikset er å sparke av seg skoene mens man er på sykkelen, beine barbeint bort til stativet, og hive på seg skoene – mens man har 170-180 i puls!)

Ut fra skiftesonen bar det opp til venstre, og opp til Torget i Tønsberg. Løpingen er brutal, løypa er brutal. Rett inn i motbakker, med bein som føles som gelé… Ikkje bra! Vi løp opp, opp opp, for så å løpe ned på brygga, inn i folkehavet, og runde rett før Tønsbergs Blad – bygget. Dette gjorde vi 3 ganger, noe som både gjør det veldig publikumsvennlig, men også utrolig gøy for oss utøvere som blir drevet frem av en fantastisk stemning! Og for hver eneste en som ropte «heia Caspar» (og det var mange av dere), så fikk jeg litt ekstra energi til å gi bittelitt ekstra! Dere fortjener alle en stor takk!!!

Løping etter sykling er vondt. Løping etter å ha ligget rundt (muligens også over) syreterskel de siste 45 minuttene er også vondt. Overgang fra sykkel til løping er så unaturlig som du får det, og derfor vil ikke beina respondere som de skal. Heldigvis har jeg vært borti dette før, og jeg hadde akkurat nok krefter igjen til å gi gass på begynnelsen av løpingen. Over torget sto det flere kjentfolk, så det var bare å bite tennene sammen og løpe det man er kar om! Hadde sistegiret inne til en sluttspurt, og kom meg i mål på litt over 1:15, ny pers og fullført NM!

løping, runde 2
løping, runde 2, første motbakke
Løping runde 2, siste bakke ned før runding
Løping runde 2, siste bakke ned før runding
Siste bakke før målgang, humøret på topp!
Siste bakke før målgang, humøret på topp!

Så for å oppsummere:

Norgeseliten? Langt derifra! Har jeg noe i NM å gjøre? Kanskje… Fornøyd med dagens prestasjoner: Ekstremt!!! Offisielt rangert som Norges 34 beste triatlet på sprint? Check!

Og til alle dere andre, så fins det en mosjonsklasse man kan være med i, der publikum er minst like flinke til å heie, dette er en folkefest uten like! Har du ikke mulighet til, eller lyst, til å delta, så kom og se neste år, for dette bør oppleves! Makan til arrangement skal du lete lenge etter!!!

Og kanskje er det du som ser så fornøyd ut etter målgang neste år??

Fullført NM i triathlon!
Fullført NM i triathlon!