Stikkordarkiv: marathon

Oslo Maraton 2016 – med livesending underveis!

Det er noe eget med Oslo maraton. Jeg vet ikke om det er det at jeg føler jeg løper på «hjemmebane», den fantastiske måten å se alle endringene i byen på, eller rett og slett bare den gode stemningen som alltid er der som appellerer mest – men uansett var jeg atter en gang klar før start, for 5 år på rad!

Fantastisk stemning i startområdet

Nytt av året var at jeg løp med mobil, og faktisk livesendte underveis på Facebook! Målet for dagen var å komme seg gjennom, ha en fin opplevelse, og hjelpe Kjell til å bryte 4-timers grensen. Bjørn fra Tjøme Løpeklubb hadde funnet ut tidligere i uken at han også var påmeldt, så han stilte «uforberedt» på maraton, og satset på å komme seg gjennom han også!

Med strålende sol, svak bris og 15-16 grader ved start lå forholdene til rette for en fantastisk dag i Oslo. Bare se første stemningsvideo her:

Vi la oss i det store feltet som løper med 4-timers ballongen i det starten går, og småpratet og lo litt i det starten hadde gått. Her skulle humøret holdes oppe!

Første tur på Aker Brygge

Løypa begynner etterhvert å bli kanskje velkjent, der vi løper fra Rådhusplassen, gjennom Vika og ned til Skøyen, før vi snur og løper langs E18 tilbake til Aker Brygge. Her kommer vi da inn i folkemengden igjen, og siden klokken nærmet seg 10 var det allerede god stemning langs løypa! Her har du stemningsrapport fra ca 7 km, legg merke til det gode humøret til Kjell:

…og som en liten bonus ble jeg faktisk fotografert i det jeg livesender underveis, og som dere ser holdt vi oss godt samlet enda 🙂

livestreming-langs-aker-brygge
Passerer Aker Brygge mens jeg kommenterer direkte på videoe – no guts, no glory!

 Stille i utkanten

Etter menneskemengden på Aker Brygge og rådhusplassen kommer man ut til Operaen og Sørenga, etter å ha løpt rundt festningen. Her er det relativt lite mennesker ute, naturlig nok. Det som er gøy er at det er her man for første gang møter de som er foran/bak deg i løypa, og det er da man kan heie på andre man kjenner – det er alltid stas! Tilbake fra Sørenga runder man igjen ved Operaen, før vi løper rundt Botanisk Hage. På runde 1 er det sjeldent noe problemer her, men på runde 2… Mer om det senere 🙂

På vei ned fra Botanisk Hage så vi for første gang Beate i Tjøme Løpeklubb, som løp sitt første maraton! Hun så uforskammet pigg ut, og vi hoiet som bare det da vi så henne! Så bar det ned til sentrum igjen, og opp Karl Johan! Siden det bygges i Stortingsgaten fikk vi løpe Karl Johan både opp og ned, gøy for tilskuere, veldig gøy for oss som løper! Igjen var det frem med mobilen for å filme litt, vi var jo tross alt nesten halvveis, og ingen hadde noen nevneverdige problemer enda! Og i det vi løp ut i Vika igjen dundret Jahn Teigens «Mil etter mil» fra et stereoanlegg i en av leilighetene vi løp forbi – sånt blir det stemning av!

Veggen nærmer seg

Når jeg kjører til Oslo for å løpe kjenner jeg alltid det kribler litt ekstra i magen når vi passerer Hjortneskaia, og skiltet som sier 27 km. Det er her det virkelig begynner å kjennes, man har løpt i ca 2,5 timer, kroppen begynner å merke det. Det er en drikkestasjon etter 25km med sportsdrikke og vann + bananer, og like etterpå kommer det kaffe og cola fra Ali Kaffe, knall for å få kroppen i gang igjen! Det er nå man feltet begynner å sprekke opp, så vi jobbet hardt for å holde oss nærme 4-timer ballongen. Som dere ser av videoen er jeg litt mindre snakkesalig akkurat nå, det er vondere inni kroppen enn jeg kanskje gir uttrykk for 🙂 Men et maraton skal ikke være godt!

«Trønderfest» før Botanisk Hage

Fra 27km til ca 35km var det blytungt. Det er nå vi igjen løper rundt Sørenga, og her «sloss» man med seg selv og asfalten. Jeg gjorde mitt beste for å holde humøret oppe, og skravlet med Kjell så ofte jeg kunne. Fullt fokus på å komme seg gjennom de neste km, det er her det virkelig begynner! Og så, rett før 35 km, så løsnet det i kroppen, energien kom tilbake og humøret steg betraktelig! Det begynner å bli skikkelig tynt i rekkene rundt 4-timer ballongen, og mange henger med hodet. Da klarer jeg ikke la være å sjekke stemningen litt, prøve å løfte humøret på de andre, vi har tross alt bare én motbakke igjen! Så var er vel da mer logisk enn å dra igang litt «rai rai» mens man løper maraton?!?

 

Siste innspurt

Bjørn måtte slippe da det var ca 4 km igjen, det var helt tomt i kroppen sa han. Nå er vi kanskje bare 10 stk som løper med 4-timers ballongen, og Kjell har virkelig våknet! Vi får i oss drikke på siste stasjonen, og gjør oss klare for siste tur opp Karl Johan! Stemningen er fantastisk, publikum ser slitne maratonløpere, og bærer oss frem så godt vi kan! Det brenner under beina, krampen sitter nesten i legger og lår, og kroppen skriker etter hvile. Men vi har bare 1-2 km igjen, og her skal det kjempes hele veien inn! Jeg titter hele tiden på klokken, vi har kontroll på under 4-timer! Vi runder rundt Akershus Festning, nærmer oss den blå målløperen, og ser på hverandre – smiler, ler, og tar et godt tak rundt skuldrene på hverandre! Kjell gir meg en kjempeklem i det vi passerer mål, og jeg hikster ut «vi klarte det!» Klokken stoppet på 3:59:43, og målet om Sub 4- timer på Oslo Maraton er bestått!

Her kan du se hvor glad man blir av å klare det!

Etter målgang er det bare å få i seg mat og drikke, gå av seg den værste krampetendensen, og snakke med andre om den fine opplevelsen! Oslo maraton 2016 var en høydare uten like, der alt spilte på lag; været, løypa, kroppen og funksjonærer! Vi sees igjen!!

Og som en liten kuriositet, for min egen del: Jeg stilte til start i NM-klassen, og dermed er jeg «offisielt» blant de 100 best rangerte maratonløpere i Norge… Statistikk kan brukes til så mangt 🙂

Målgang Oslo maraton 2016
Såååååå glad blir man når man lykkes med SUB4 timer på maraton!

New York Marathon 2014 – del1

Vi står på rampen rett før Verrazano Narrow Bridge, står som sild i tønne. Stemningen er skyhøy, selv om det blåser noe vakent. «When´s the start?» er det en som spør meg, jeg rekker ikke å svare engang før to kanonsmell går av, og røyken sprer seg i startområdet. Et enormt jubelbrøl stiger til værs, massene beveger seg, og New York Marathon 2014 er i gang!

Dagen før dagen

Det er noe i det som sies, at «everything is bigger over there». Sjelden har vel noe vært mer presist sagt og opplevd! New York Marathon er enormt stort, både når det gjelder deltakere (over 50.000), publikum (over 1million!!!), frivillige (mer enn 10.000) for ikke å snakke om løypa! Så det var med en viss forventning jeg dro over for å være med på dette!

Startnummerutdeling

Vi startet på lørdag med å ta turen innom Expo, der man henter ut startnummeret og goodiebaggen. Utrolig mange mennesker, men størmlinjeformet arrangert likevel! Man blir sluset frem og tilbake, og etter få minutter sto jeg der med startnummeret i hånden, og en solid klump i halsen! Dette var stort! Selve Expoen hadde alt du kunne tenke deg av løpeutstyr, så her var det bare å holde kredittkortet klart 🙂

Expo for utdeling av startnummer
Expo for utdeling av startnummer
Et djevelsk godt startnummer?
Et djevelsk godt startnummer?

Stille før start – i ca 5 min!

Jetlag er av og til en stor fordel, ihvertfall når man skal ta en ferge til Staten Island ca 06:10 om morgenen. Litt over 4 var det tid for frokost, og min blide sønn holdt meg med selskap 🙂 Jeg fikk på meg løpeklærne, og ruslet ut i tussmørket – der det var helt stille, og knapt en sjel ute! Jeg tuslet bort til Bedford Avenue, der jeg skulle løpe 5 timer senere, og der var det masser av liv! Politiet tauet bort biler, satte opp sperringer og sperrebånd, og var i kjempehumør!

Bedford Avenue, 5 timer før jeg løper forbi
Bedford Avenue, 5 timer før jeg løper forbi

For å komme seg mest effektivt til start er Metroen det beste alternativet. Det var som nevnt relativt folketomt i gatene, men på Metrostasjonen var det masse liv, og pratesyke mennesker – rake motsetningen til i Norge! Alle spør hvordan det går, hva som er dagens mål, diskuterer vær og vind – og generelt gleder seg! Samt at folk kommer jo fra hele verden! Det var her jeg møtte dagens tilfeldige venn – David fra Australia. Vi skulle holde sammen til en time før start – veldig trivelig fyr 🙂

David hadde reist fra Australia for å løpe
David hadde reist fra Australia for å løpe

Transport til start

Fra Whitehall Terminal helt sør på Manhattan tok vi Staten Island Ferry. Det å gå ombord i fergen kan vel kanskje minne litt om den følelsen de som kjører Norseman har, spente atleter som prater lett sammen, og bare venter på å komme frem! Det er politi overalt, og alle smiler og ønsker deg lykke til! Baggen du har med det blir sjekket noen ganger, både med scannere samt narkohunder.

Staten Island Ferry - fergen vi tok til start
Staten Island Ferry – fergen vi tok til start, full av spente mennesker

I det solen står opp over New York får vi øye på Verazzano Narrows Bridge, første broen vi skal løpe over. Det går et lite sug gjennom alle på båten, som synkront vender blikket sør-østover. Praten dreier rett over på starten, forventninger og muligheter – herlig!

Vi går av fergen, og blir shufflet bort til bussene – det sto vel sånn ca 200 busser og ventet på oss, alle skulle få plass!

Buss til start - godt markert
Buss til start – godt markert

Startområdet

Man får litt følelsen av at man er på festival når man kommer inn på startområdet. Det er mengder av portable toaletter, telt der man kan få mat og drikke, og masse mennesker som sprader rundt i fargerike og utslitte klær. Dessuten er det kaldt – forbanna kaldt! Vinden i går gjorde sitt, og man surrer rundt i området i gode tre timer før start. Så hva gjør man for å holde varmen? Jo, man rusler rolig rundt omkring, midt i mengden, sammen med alle andre. Det er nå man skjønner hvordan stimfisk holder varmen 🙂

Noen som tenker festival?
Noen som tenker festival?
Som de fleste andre gikk vi sakte frem og tilbake før start for å holde varmen!
Som de fleste andre gikk vi sakte frem og tilbake før start for å holde varmen!

Èn time før start går man inn i sin tildelte startsluse, «corral», som er merket fra A til F. Her står vi tett sammen for å holde varmen, og man benytter anledningen til å besøke toalettet for siste gang før start. I det vi får beskjed om å gå til startstreken begynner alle rundt meg å ta av seg de sliten klærne de har på seg, og kaste de på siden/i blå container (doneres til et godt formål). Nå kommer alle løpeklærne frem, og stemningen stiger ytterligere! Jeg slenger fra meg jakken min i en container, og småjogger til startstreken

Inngang til startslusen
Inngang til startslusen

 Starten på New York Marathon 2014

Vi står på rampen rett før Verrazano Narrow Bridge, står som sild i tønne. Stemningen er skyhøy, selv om det blåser noe vakent. «When´s the start?» er det en som spør meg, jeg rekker ikke å svare engang før to kanonsmell går av, og røyken sprer seg i startområdet. Et enormt jubelbrøl stiger til værs, massene beveger seg, og New York Marathon 2014 er i gang!

Starten har gått!
Starten har gått! – første bro skal forseres!

Og hvordan gikk så selve løpet? Det kan du lese mer om i del 2, som kommer plutselig 🙂