Stikkordarkiv: galskap

Årets morsomste skogtur!

I helgen var det som kjent tid for Gråtassen Triathlon 2014, kanskje Norges beste/morsomste triathlon. Det hele foregikk i Kodal, indre Vestfold – og kan karakteriseres som en skikkelig folkefest!

Jeg og Stian deltok for 3.gang, Jørgen for 2.gang, og Michel var førstereisegutt denne gangen! Monsunregnet som møtte oss i bilen på vei til start førte bare til at stemningen ble enda høyere, for «våt blir vi jo uansett!» 🙂

Nærmere 600 var påmeldt i år, noe som gjør dette til kanskje det største triathlon-arrangementet i Norge. Det at det kun er 300 meter svømming har nok sitt å si for at mange er med, kombinert med 24 km terrengsykling og 5 km terrengløp. Man starter med oppmøte ved Kodal idrettspark, for så å sykle 8 km til start ved Åsrumvannet. Og der begynner moroa!

Ved Åsrumvannet er det et yrende folkeliv før start, der nervøse og forventningfulle triatleter omringes av support, venner, bekjente og nysgjerrige turister!

Starten på Gråtassen
Starten på Gråtassen

Svømmingen er «snillere» enn mange andre arrangementer jeg er med på, da det er puljestart hvert 2.minutt, så man unngår en del kaos i vannet. Veldig greit for de som ikke er komfortabel men undervannsbryting ved vending 🙂 Vi svømmer 150 meter ut til en flytebrygge, og runder den før vi svømmer tilbake til land. Det er dykkere og båter overalt, med årvåkent blikk på deltakerne!

Etter svømmingen (der jeg i år perset, og kom inn på 6:06) er det bare å kaste på seg hjelm, sko, briller og startnummer, før man river sykkelen ned fra stativet og setter snuten mot veien og skogen! På tide å skremme det lokale dyrelivet!

Siden det bøtta ned med regn før start var det både varmt, vått og glatt i skogen, noe som førte til flere interessante situasjoner! Særlig når man begynner å bli litt sliten (lå vel litt høyt i puls en god stund tipper jeg, sjekk bildet under!), da er det lett å nesten treffe et tre (memo til seg selv: trær er IKKE myke!) Syklingen består av 2 relativt tekniske partier i skogen, der man lett må ut av pedalene og løpe litt om giret ikke vil samarbeide. Heldigvis er det mye grus og asfalt også, og så da kan man finne seg et hjul å ligge på 🙂

Det absolutt største høydepunktet er når man passerer Kodal sentrum før man skal inn i terrenget igjen, da står det flere hundre mennesker på hver side av veien med flagg, ting som lager lyd, og de heier som gale! Skulle nesten tro 17.mai møter Tour de France når det gjelder stemningen – det gir ihvertfall både gåsehud og en skikkelig boost før innspurten!

litt høy puls, og litt lite oksygen her kanskje?!?
litt høy puls, og litt lite oksygen her kanskje?!?

Jeg følte at syklingen gikk greit, på tross av lite (les ingen) turer i terrenget i år! 1:01:01 på syklingen er en kraftig forbedring fra i fjor, og absolutt godkjent i egen bok! Det morsomste med syklingen var vel da jeg kom inn til veksling før løping, og hadde løst ut beina fra skoene, mens skoene fortsatt var låst i pedalene. Hun som tok i mot sykkelen min så lettere sjokka ut da jeg kastet meg av i fart og beina inn i skiftesonen barbeint!

Løpingen starter og slutter på Kodal idrettspark, og består kun av terreng. Vi løper på skogstier, røtter og steiner, og midtveis i løypa er det selvfølgelig en skikkelig kjip kneik (føles ut som et fjell) man skal over. Her har selvfølgelig lokale helter skjønt poenget med motivasjon, så dermed står det et trommeband (Drønn drønn boys) på toppen av kneiken og spiller taktfaste trommemarsjer til alle som løper forbi!!

Fullt fokus på løpedelen!
Fullt fokus på løpedelen!
Godt og varmt under løpingen!
Godt og varmt under løpingen!

Innspurten er ned en slak bakke, under broa og inn på gressbanen. Her er det også 100-vis av mennesker som heier og motiverer, så det er bare å tyne det man har av krefter og gi maks gass! Målet mitt var å ikke bli tatt igjen av noen på løpingen, og jeg tror faktisk jeg klarte det med et nødskrik! Fikk klokket inn 22:45 på løpedelen, noen minutter raskere enn i fjor, og nok til å sette ny pers!

Totalt kom jeg inn på 1:32:39 (målsetningen var 1:35!), og en hederlig 25.plass i klassen, og nummer 65 totalt! Innafor! Best av gutta, best i Tjøme løpeklubb, og ny pers med ca 7 minutter!

Gråtassen 2014 finisher!
Gråtassen 2014 finisher!

Dagens opptur var at alle kom seg trygt i mål uten uhell, samtlige perset på distansen, og alle er med igjen neste år! Hjelper jo alltids å friste med en bankett etter målgang, for nå har vi jo vært med 3 ganger, og da er det tradisjon! Så neste år satser vi på at enda flere blir med, tar du utfordringen?!?

Østers til banketten!
Østers til banketten!
Sjokoladekake måtte vi også ha!
Sjokoladekake måtte vi også ha!

Bilder hentet fra Facebooksiden til Gråtassen.

Betalt drukningsfølelse…

Forestill deg følgende scenario: 150 ivrige mennesker i våtdrakt står med vann til livet i 14,7 graders vann. Frivillig. De fleste har faktisk betalt for det også.

Inne i hodet sier en liten stemme: «ta det med ro nå, ikke stresse, finn plassen din og svøm pent». Starten går, og den lille stemmen inne i hodet brøler «svøm, svøm SVØM! Det er folk rundt deg, du tar de! gi gass!» Lurt….!

Det er kaldt i vannet. Det er MYE folk rundt omkring, og hodet er definitivt ikke på rett sted. Det er en del strøm i vannet, så man svømmer i hverandre, slår til hverandre, sparker til hverandre, og svelger nok vann til at det burde bli lavvann med umiddelbar virkning. Drukningsfølelsen kommer skyllende over meg, og jeg minner meg selv på at jeg tross alt har betalt for dette her – så jeg må da for pokker nyte det! jaja… Og de sier triathlon er for alle?!? skeptisk…!

Heldigvis blir det bedre etter vending av bøye nr 2 (bøye nr 1 var som fribryting iført babyolje – glatt og kaotisk!) Jeg begynner å skimte land i det fjerne, og får fine fornuftige tanker i hodet som «dersom hvithaien kommer nå vil den ta de andre rundt meg, og da får jeg en bedre plassering!» Dæven, hvor man har mye rare tanker når man er «døden nær», med vann i lungene, blodsmak i kjeften og puls langt over tillatte soner!

Heldigvis kommer brygga fort, og jeg får tak i trappen. Etter 750 meter svømming er man sånn passe svimmel, så jeg glipper taket i rekkverket, skjener hardt ut høyre, og kræsjlander i betongen på vei opp. Artig følelse!

Det er stint av mennesker på stranden, og fruen og William heier intenst på far – her er det bare å gi gass! Neste stopp: 20 km sykling!

Sykling er gøy. Sykling i motvind er gøy. Det å sykle forbi sykler/syklister som tror de trener mye, der utstyret har bikket 60.000 er veldig gøy – faktisk nesten ubetalelig! Og det beste med syklingen er jo at man får sett litt av indre Vestfold på veien! Sol var det også!

Etter sånn ca 35 minutter på setet (iført trikot selvfølgelig) er det bare å kaste seg av sykkelen i en voldsom fart, sparke av seg sykkelsko (med skyhøy puls – ække barebare det!), få på seg joggesko, ta en slurk drikke, og beinfly videre! Supportteamet hylte at hovedkonkurrent Stian lå hakk i hæl etter svømmingen, så her må det kostes på! (evt «heia pappa, pappa flink, pappa sykle! som William sa)

løpingen er en fryd. Det er flatt, det er asfalt (og litt grus, sand, gress, jord og softisspisende barn), og dermed en veldig rask løype. Man har fortsatt blodsmak i munn, betong i beina (faktisk tror jeg tærne mine sov de første 2 km!), men etterhvert løsner alt! Da er det bare å koble seg på den lille skyen man treffer, la flyten ta deg, og gi gass inn!

Resultatet: Ny pers med 5 minutter i forhold til i fjor! Svømte 1 min raskere, syklet raskere (selv med motvind – godt fornøyd med det!) og satte likesågodt ny pers på 5 km med 20:35. Totalt ble jeg nummer 41 av 139 deltakere – DET er man fornøyd med det! Og vannet kom ut av lungene til slutt 🙂

Litt sånn ser starten på Ringshaugdysten Triathlon 2014 ut, bildet hentet fra TB.no:

Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no
Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no

Drakten må justeres før start:

Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa
Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa

Krabbedans på land, også kjent som oppvarming

Litt oppvarming før man skal i vannet
Litt oppvarming før man skal i vannet

Og som lønn for strevet får man medalje!

Strålende fornøyd med dagens resultat!
Strålende fornøyd med dagens resultat!

Galskap har et navn!

… og i dette tilfellet tror jeg vi kan kalle det «SwimRun». Eller som de sier:

Xterra Swimrun will be one of the toughest one-day events in Norway

og jeg kan vel ikke la anledningen gå fra meg, kan jeg vel? Selve opplegget består av løpe over land, svømme over et sund, løpe litt mer på land. Totalt skal det løpes 50 km og svømmes 8 km! Starten går på Ringshaugstranda nord-øst for Tønsberg, og deretter skal man ut på Bolærne, Gåsøy, Hvaløy, Bjerkøy, Nøtterøy, Tjøme, forbi Engø Gård, ut på Hvasser, over til Sandø, tilbake til Hvasser og målgang på Verdens Ende!

Det hele foregår lørdag 23 august, og nå har nettopp DU muligheten til å hjelpe meg til start! Jeg søker nemlig sponsorer til arrangementet, og alle bidrag mottas med takk! Jeg har, enn så lenge, god plass til sponsormerker på drakten 🙂

Jeg kommer til å blogge jevnlig om treningen til dette fantastiske arrangementet, så eksponeringsmuligheten eventuelle sponsorer ønsker er absolutt til stede! Så hva venter du på?

Her har du en beskrivelse av løypa:

Del1Del2Del3Del4

Del5

Jakten er i gang!

Jeg var nærme i år, men ikke nærme nok… Som alltid tenker man; neste år klarer jeg det – om jeg bare trener litt mer, litt riktigere, litt hardere… Man trenger en plan, man trenger motivasjon, man trenger selvdisiplin – og man trenger litt galskap!

Jakten er i gang!

Endelig har jeg funnet det treningsprogrammet jeg leter etter! Treningsprogrammet som skal ta meg SUB40 på mila!

I den siste utgaven av Runners World skriver de om hvordan man skal trene for å komme seg SUB40 (under 40 blank) på en 10km. De legger opp til 3-4 treninger per uke, kortintervaller, lange intervaller, langturer, progressive turer, motbakkeløping mm… Dette blir tøft, det blir vondt – MEN jeg skal gjennomføre programmet i god tid til neste sesongs første store mål: Kristinaløpet i Tønsberg i slutten av juni. Som en «oppvarming» må det jo løpes Sentrumsløpet i Oslo, som er satt til 27 april. Dette vil gi en god pekepinn på formen!

Etterhvert som treningsprogrammet blir satt opp slik jeg ønsker det kommer jeg til å oppdatere her. Akkurat nå er det haust og det ruskar ute, men det skal ikke stoppe meg. Første post på programmet er å ta en test 5-km, for å se hvordan formen er nå. Skal målet om SUB40 nås, må jeg ihvertfall komme meg under 19 på 5´ern…

Velkommen til jaktsesongen – velkommen til mitt personlige selvplagingsunivers! Dette er «Jakten på SUB40!»

Livet er herlig!

Lørdag smeller det igjen; svømming, sykling og løping står på programmet!

heldigvis melder yr.no fint vær til helgen, så dette blir moro!

Triathlon er egentlig bare noe man gjør for moroskyld, gleden av å ha melkesyre i lårene, puls i pannen, følelsen av en herlig blanding av galskap og mestringsglede! Digger det!

Forrige konkurranse på asfalt var Ringshaug i juni, det så slik ut:

Bilde
Klar for start!

Hvordan går det så i bytri på lørdag? Gjett gjerne slutttid! Det skal svømmes 750 meter, sykles 20 km og løpes 5 km, alt i Tønsberg sentrum! Kom gjerne og se på!!