Stikkordarkiv: galskap

Swimrun 2017

Klokken er 02:45, natt til lørdag, og alarmen piper for å stå opp til SwimRun. Det høljregner og blåser ute, i det jeg svelger siste del av havregrøten, og tar på med våtdrakten og joggeskoene.  Hva i alle dager er det som får meg til å gjøre dette??? og hva pokker er egentlig Swimrun???

Klokken har blitt 03:30, og vi sitter i en buss på vei til Ringshaugstranden utenfor Tønsberg og lurer litt på hva det er vi skal nå… Nå skjønner jeg bedre den nervøsiteten og spenningen de som er med i Norseman føler på – for faktisk er ikke dette så veldig langt unna: SwimRun er nemlig en ekstrem løpe-svømme konkurranse fra Ringshaug til Verdens Ende på Tjøme, godt hjulpet av 20 svømmeetapper på til sammen 9 km, og skarve 52 km løping – men hvor vanskelig kan dette være?

Swimrun 2017 før start
Noen minutter før start på SwimRun 2017 – topp stemning!

Godt treningsgrunnlag…

La oss spole litt tilbake i tid, faktisk minst 8-10 dager. Da ble det lagt ut en liten melding på Facebook fra min makker Hans-Petter, om noen kunne tenke seg å være med på denne galskapen. Noe jeg faktisk kunne tenke meg! Løpe kan vi jo, siden vi tross alt begge to er både maraton og ultramaratonløpere. Og svømming, hvor vanskelig kan det være da?

Vi møttes søndagen før SwimRun, og tok oss en treningstur fra Tjøme til Hvasser og tilbake – dette var min første skikkelige svømmetur på minst et år, og definitivt det lengste jeg har svømt i saltvann – på mange år! Dette lover godt 🙂 Team Brunsnegle var et faktum – og klare til å gyve løs på oppgaven!

Starten på SwimRun

Tilbake til Ringshaug sånn ca kl 05:00 – musikken ljomer ut av høytalere (stakkars naboer), regnet har på ingen måte gitt seg, gels er stappet på innsiden av våtdrakten, badehetten er på, og humøret er upåklagelig! Startskuddet går, og vi jogger rolig retning Vallø Marina (bedre kjent i det siste som området de stadig finner bomber fra 2.verdenskrig). I det vi kommer til marinaen går det reelle startskuddet, og vi kaster oss i vannet og legger på svøm. Ute i havnebassenget ligger følgebåten vår med Harald  – som i løpet av dagen skal være involvert i både redningsaksjoner og annet moro!

Jeg skal ærlig innrømme at allerede etter den første svømmeetappen skjønte jeg at dette blir en lang dag – jaggu ble vi ikke frasvømt av de aller fleste på første strekket (350meter eller no), og borte var de!

Her er en liten film fra tidlig svømming:

De første øyene

Jaja, vi hadde nå våre delmål som vi satset på:

1: Rekke cutoff på Bolærne på 3:15 timer/minutter

2: Rekke cutoff på Tjøme-siden av Vrengensundet på 7:30 timer/minutter

3: Fullføre

Så da vi kom igang med dagen, det begynte å lysne, og regnet ga seg steg humøret ytterligere! Vi svømte og løp over de første øyene, og tiden bare fløy avgårde, samme gjorde svømming og løping! Vi var rett og slett i flytsonen!

Bolærne

Jeg har aldri vært på Bolærne før, så humøret var på topp – ikke minst i følgebåten med Harald:

Bolærne var utrolig tøft, røft og vakkert å løpe på! I det vi kom i land måtte vi bruke tau for å komme opp på øya, for ikke søren om man velger letteste vei på denne konkurransen! Vi løp fra Vestre til Midte til Østre Bolærne, og jaggu rakk vi ikke tidsfristen også! Topp stemning!!

Redningsaksjon nummer 1

Fra Bolærne svømte vi over til Siveskallen og videre til Ramsholmen. Akkurat nå blåser det en god del fra vest – det vil si motvind og motstrøm hele veien. Plutselig kommer det en av de andre deltakerne ut fra bak et skur, og han ser relativt kald og utslitt ut. Han konkurrerer sammen med datteren sin, og hun sliter alvorlig med varmetap. Vi får tak på Harald (det fins ingen følgebåter fra arrangøren for oss i baktroppen), og han får de ombord i båten, får på de noen varme klær, og får transportert de til land. Jeg snakket med datteren dagen etter, og hun var evig takknemlig for at vi hadde med Harald – hun hadde brukt maaaaange timer på å få igjen varmen!

Langstrekket – Huikjela

Vi var nå ved det punktet jeg hadde gruet meg til i flere dager, en svømmeetappe på 1,1km over Huikjela, med mulighet for mye vind, bølger og strøm – som selvsagt kom forfra. Estimatene for raske svømmere var ca 20 minutter over, men de mindre raske skulle bruke ca 30. Vi brukte 1:05! Hjelpes! Hjalp jo ikke med 1km/t i motstrøm, når man svømmer i kanskje 2 km/t, etter å ha løpt og svømt i ca 4,5 timer allerede!

Redningsaksjon nummer 2

Vi kom oss over, og var superglade over å sette beina på Gåsøy! Endelig kunne vi løpe litt, og få igjen mye av varmen vi slet med å holde. Dette var en veldig gøy øy å løpe over, med mye stier, steinurer, strand og busker vi måtte forsere. I det vi kom til bryggen der vi atter en gang skulle hoppe i vannet lå det to svensker og ventet på hjelp. De hadde trykket på «assistanse»knappen på gps`en som vi hadde med oss, og ventet forgjeves en times tid… Harald disket opp med varme klær, drikke og smågodt, og transport for svenskene! (De takket oss også veldig i etterkant!)

Vi var nå i siget igjen, og både Hvaløy og ikke minst Gåsøy gikk unna i rasende tempo! (dessverre gikk klokken også minst like fort…!

(forsøk på) Redningsaksjon nr 3

Da vi svømte over fra Gåsøy til Bergan/Duken dukket plutselig Ellen opp! Hun hadde fulgt med på nettet, og så at vi hadde brukt gooood tid til Duken, og egentlig allerede var ute av løpet. Så hun var på plass for å hente oss, og kjøre oss til Tjøme. I tillegg dukket Bjørn Skotte opp med kamera, så nå var stemningen god!

På drikkestasjonen Duken hadde vi brukt 7:21, så vi hadde hele 9 minutter på oss på å komme til Vrenge, noe vi ikke hadde rukket med bil engang…! Men gav vi oss av den grunn? Selvsagt ikke! Redningsaksjon avblåst! (ække noe stae vi altså – på tross av at til og med funksjonæren sa at vi var ute av løpet)

Swimrun 2017 rett før siste matstasjon
Så glad blir man når kona dukker opp for å redde oss!
Swimrun 2017 siste matstasjon
Slitne vi? Neida!

Endelig løping

Etter Duken var det duket (haha) for litt skikkelig løping igjen! Vi skulle nå opp til dagens første ferskvann – Strengsdalsvannet. Selv om vi hadde brukt mye krefter på svømmingen la vi avgårde i et tempo som egentlig indikerte mye tidligere på dagen, vi følte oss sterke og fulle av energi!

Strengsdalsvannet er vel mest kjent for Fred Anton Maier og at han gikk skøyter oppå vannet, noe alle som har vært i vannet godt skjønner… grums, ekkel lukt, rar smak… takke meg til saltvann! Vi kom oss nå ihvertfall gjennom, og løp videre retning Vrengen – solen skinte, det var en svak bris i luften, og vi løp langs korndekte jorder – livet smilte!

forsøk på) Redningsaksjon nr 4

Rett før vi kom ned til bryggen ved Vrengensundet på Nøtterøy-siden dukket barna til Hans-Petter og Harald opp, og jaggu var ikke Laila der med tilbud om smågodt, kaffe og hamburger! Bil og båt var også tilgjengelig for oss – men tror du vi ville ta imot på denne siden av Vrengen? Å nei du! Vi skulle hjem til Tjøme!

Swimrun 2017 siste svøm over Vrengen
Vrengensundet, klar for dagens siste svømmeetappe

Å du vakre Tjøme!

Siste svømmetur over Vrengen var av det deilige slaget! Vi visste godt at vi var ute av løpet for lenge siden, men vi kom oss til Tjøme før vi var ute! Harald fulgte oss over, slik han har gjort hele dagen, og skjermet oss godt fra andre båter. Flere av barna var i båten og heiet og sang til oss, og Tjøme kom stadig nærmere! Vel fremme på Bustangbukten fikk vi høre at «Dere har kjempet godt, og er noen skikkelige helter! Men her slutter SwimRun for dere». Av med GPS og startnummer, på med ulltepper, tørre klær, kaffe og mat! To slitne med stolte gutter var ved veis ende!

Totalt endte vi på 7km svømming, ca 35 km løping og totalt 9 timer aktivitet – en fin lørdag!

 

Swimrun 2017 ferdig for nå
Da var vi ferdig med SwimRun 2017, men vi kom oss til Tjøme!

 Var det verdt det?

Ja, så absolutt! SwimRun er en fantastisk måte å få sett skjærgården på, på en måte som er helt unik! Dog vil jeg anbefale følgende:

  1. Trene litt mer enn 1 svømmetur det siste året før man kaster seg ut i dette her. De gode hadde tau seg i mellom, noe som kan øves på.
  2. Ha med følgebåt! Sikkerheten for de raskeste er sikkert god, men for oss som dannet baktroppen var alt vi hadde tilgang til en kajakk, og det hjelper ikke mye mot store båter! Uten Harald hadde vi aldri gjort dette!
  3. Ha support underveis – bare et lite heiarop når du er litt sliten gjør underverker!
  4. Ha det gøy! Det er langt og lengre enn langt dette her, så det er viktig å ha det gøy underveis!
  5. Brunsnegler kan ikke svømme, men de flyter godt – akkurat som laget vårt!

 

Som en hamster i bur

Har du noen gang lurt på hvordan en hamster i bur har det? Når det løper rundt og rundt  på hjulet sitt? Vel – det har jeg testet nå etter 92 runder (!) i kjelleren på Bislett!

Galskapen er bekreftet...
Galskapen er bekreftet…

«Romantikk» i kjelleren

Selveste Valentines Day lørdag 14 februar kl 14:30 sto jeg klar på startstreken til å gjøre noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre: nemlig løpe et ultramaraton. Et ultramaraton var i dette tilfellet beskjedne 50km, rundt og rundt og rundt i kjelleren i Bislett. Kan det bli mer romantisk enn det? Ikke hvis du spør joggeskoene mine…!

Startområdet og matserveringen
Startområdet og matserveringen – null problem å få i seg næring

 Opplevelsen

Hvordan er det egentlig å løpe 50.000 meter i en kjeller på en løpebane en lørdag? Jo, det skal jeg si deg:

Det går faktisk overraskende bra! Det var ingen stressing, ingen dårlig stemning, snarer en meget god tone løperne i mellom, og humor til tider! Når man skal løpe så lenge, og banen er 546 meter lang, så møtes man igjen og igjen og igjen. Dette skaper et spesielt samhold løperne i mellom, og vi nikker og smiler og snakker til hverandre og gir tommel opp ved passering!

I tillegg hadde Bislett Alliansen gjort en hinsides god jobb med å tilrettelegge for løperne! Det var laget en egen spilleliste på Spotify, der vi kunne legge til den musikken vi ønsket å høre på underveis. Det var satt opp sikkert 60 meter med bord der vi kunne sette fra oss mat og drikke vi trengte selv, og i enden av alle disse bordene sto det til enhver tid sportsdrikke, vann, cola, energidrikke, kjeks, bananer og sjokolade. Og etter 2,5 timers løping kom de med brødskiver til oss!

I tillegg var det en eminent speaker som hele tiden holdt oss oppdatert på antall runder, hvordan det lå an med de beste, snittider og annen informasjon som er greit å få med seg (estimert slutttid for eksempel). Og det var en skjerm ved målområdet som vi passerte hver runde, der man kunne se antall runder løpt, avstand, tid, plassering og mer. Så da gjør det ingenting at hodet overhodet ikke fungerer etterhvert, selv enkel matte blir supervanskelig!

Runde etter runde

Siden det var så lett å få i seg næring gikk jeg aldri helt i kjelleren (bokstavelig talt da!). Målet var å fullføre de 92 rundene på under 5 timer, noe som tilsvarer en fart på 10km/t eller ca 3:16 pr runde på stadion. Jeg la meg på et fornuftig tempo de første rundene, og kjente at dette føltes greit! Rundene bare fløy avgårde, og uten at jeg hadde tenkt noe mer over det hadde jeg plutselig passert godt over 20 runder, og 1,5 time løping! Hvor ble tiden av?

Slik gikk det i runde etter runde. Passet på å drikke senest hvert 20 minutt, samt få i meg banan eller sjokolade. Planen fungerte ypperlig, og de første milene gikk unna på ca 59 minutter for mila og 1:56 for 20 km. 30 km ble passert på 2:55, og fortsatt fungerte kroppen som den skulle! Jeg hadde jobbet mye mentalt før denne konkurransen på det monotone det er å løpe runde etter runde, noe som gav gode resultater!

Starnummer til Bislett 50 km
Starnummeret til Bislett 50 km

40 km ble passert på 3:53 og maraton (mitt 5. maraton!!) på ca 4:10. Ingen topptid akkurat, men klart innenfor målet om å komme under 5 timer på 50 km. Etter 79 runder (en runde etter maraton og 4:15 løpt) kjente jeg at jeg var sliten. Dyktig sliten! Heldigvis kom speaker meg til unnsetning og informerte om at det «bare» var 13 runder igjen (på dette tidspunktet klarte jeg ikke å regne 2+2 engang!), og jeg tok meg litt ekstra cola, sjokolade og energidrikk for å holde helt inn!

Følelsen da jeg passerte runde 91 og speaker sier «dette er spurtrunden, gi gass nå!» var enorm! Jeg fant uante krefter dypt inni kroppen, og gav deg jeg orket, noe som faktisk resulterte i min raskeste rundetid for dagen, på under 3 minutter! Jeg kom meg over målstreken, stoppet klokken, lente meg på knærne – og tårene kom. Jeg hikstet og hostet, og var så sliten så sliten, men samtidig så stolt!

Fullført 50 km
Fullført 50 km selfie! Litt sliten 🙂

Rakk å gå bort til speaker og takke for hjelpen, møtte Anders og ga han en veldig god klem, før Ellen og William kom gående. Gleden ved å se familien var enorm og veldig emosjonell!

Var for sliten til å sjekke klokken, men fikk beskjed om at tiden ble 4:55:59, godt innenfor målet om 5 timer! Sesongmål 1/3 var dermed i boks, og jeg hadde fullført min 5 maraton og mitt første Ultramaraton! Stolt som en hane!

Konklusjonen

Bislett 50km tskjorte ble utdelt etter målgang!
Bislett 50km tskjorte ble utdelt etter målgang!

Hva blir så konklusjonen på dette?

For det første kan vi trygt slå fast at man på alle måter er ivaretatt underveis av løpet, med mat, drikke og support fra de som jobber der! De holdt jo søren meg på fra morgen til kveld!

For det andre, ultramaraton går fint, så lenge man løper rolig, og ikke tenker hverken på avstand eller tid – og at man har trent litt på forhånd selvfølgelig!

Vil jeg gjøre dette igjen? Jeg sier det samme som jeg sa rett etter målgang (etter at jeg var ferdig med å hikste fra meg) at svaret er et utvetydig: JA!

Så mitt spørmål til deg: Blir du med meg neste år?!?

Sliten far med sønn på armen i kjeller´n der jeg tilbrakte 5 timer rundt og rundt
Sliten far med sønn på armen i kjeller´n der jeg tilbrakte 5 timer rundt og rundt

 

 

Når maraton ikke er langt nok…

Hva gjør man da? Jo, man melder seg på Bislett  50KM, et ultramaraton innendørs på Bislett Stadion. Galskap? Jepp!

Starten Bislett 50KM i 2013, bilde fra kondis.no
Starten Bislett 50KM i 2013, bilde fra kondis.no

Så hva vil det egentlig si å være med på dette? Jo, lørdag 14 februar går jeg under jorden og ned i kjelleren (bokstavelig talt) for å løpe intet mindre enn 91,5 runder! Rundt og rundt og rundt igjen…!

Hva gruer jeg meg mest til ved dette er definitivt det monotone med å bare løpe i sirkel, som en annen veddeløpshest/hamster på et hjul. Psyken kommer virkelig til å få kjørt seg – men er det ikke dette jeg trener mot da?

Mål

Selv om det viktigste blir å fullføre har jeg satt meg følgende mål:

  1. Jeg skal fullføre på under 5 timer
  2. Passering maraton skal være raskere enn min «dårligste tid» på maraton, som er ca 3:56
  3. Jeg skal ikke ende sist!

Starten går lørdag 14 februar kl 14:30, med da forventet målgang (gråtende utmattet i knestående regner jeg med) mellom 19:00 og 19:30. Stikk gjerne innom og si «hei», all oppmuntring blir verdsatt mye mer enn man kan tro på forhånd, ihvertfall mot slutten av løpet!

Hvordan tror du jeg klarer meg?

 

Veien er målet

«Du skal løpe mange maraton i løpet av et år før du er i stand til å løpe ett maraton».

Oslo Maraton 2014 har inspirasjonsfilmen klar, og som løper må jeg innrømme at denne gir meg gåsehud! Jeg grugleder meg noe voldsomt til lørdag! 42.195 km er ingen spøk – det er langt. Utrolig langt!

Er man egentlig klar for denne distansen? Har man egentlig trent nok? Jeg bruker Forerunner 910 fra Garmin som pulsklokke, og har logget det aller meste jeg har gjort i år. Tallenes tale er klar:

Så langt i år har jeg logget 209 aktiviteter, beveget meg ca 2.851km og brukt ca 140 timer på dette. Av alle disse øktene er 54 av de løping, og til sammen har jeg i år løpt 461 km på ca 42 timer. Er dette nok mon tro? Vil jeg komme meg gjennom uten altfor mye vondter? For det kommer til å bli vondt, spørsmålet er bare hvor mye?!!

Og hvorfor gjør man dette frivillig kan man jo da spørre seg selv? Vel, se inspirasjonsfilmen fra i år, så kanskje du skjønner det? Og du? starten går 09:30 på lørdag, jeg løper til rundt kl 13. Om du er i byen da, kom gjerne å hei litt! Det gir mer motivasjon enn du kan forestille deg!

Smerte, vær min venn!

Nå er det ikke lenge igjen. Faktisk kun 1,5 uker / 10 dager / 237 timer / 14.220 minutter igjen til smerten er min venn. Eller, jeg håper vi kan legge på ca 3 timer før smerten virkelig er min venn, for da er jeg snart i mål…

Hva snakker jeg om? Definisjonen av galskap, definisjonen av skader, «usunnhet», løpeglede og runners high – Maraton! Lørdag 20 september kl 09:35 smeller det! Da skal jeg ut og løpe 2 runder i Oslos gater, 42.195 skremmende meter for å være nøyaktig. Første gang, i 2012 gikk det (lett) som en lek. Ja, det var vondt, langt, smertefullt og mentalt utslitende, men det gikk greit!

Og så kom 2013… året da man skulle sette pers, man skulle prestere – her skulle det løpes! Så selv om det ble ny pers tidsmessig var det også ny pers i smerte! Det sies at et bilde sier mer enn 1000 ord, så jeg legger ved dette bildet tatt rett før målgang i fjor…

Ny pers, både tidsmessig, og i tid tilbragt i legetelt etter målgang...
Ny pers, både tidsmessig, og i tid tilbragt i legetelt etter målgang…

Neste løpetur etter dette var vel februar eller noe sånt noe…!

Men i ÅR blir alt så mye bedre! Her har man trent riktig, trent masse, og holdt seg skadefri! Godfølelsen er tilbake i kroppen, så nå skal det nytes å løpe i hjembyen min! Dessuten, årets store mål er jo ikke før 2.november…!

Så møt opp i gatene rundt omkring i Oslo sentrum lørdag 20 september, og hei på alle som løper forbi! For uansett om du bruker 2 timer isch, eller 6timer, så er vi aller vinnere! For den eneste virkelige konkurrenten vi sloss med der ute, det er oss selv! Lykke til, alle dere som skal løpe!!

Eneste du vinner over er deg selv! Go hard, or go home!
Eneste du vinner over er deg selv! Go hard, or go home!