Stikkordarkiv: drukne

Betalt drukningsfølelse…

Forestill deg følgende scenario: 150 ivrige mennesker i våtdrakt står med vann til livet i 14,7 graders vann. Frivillig. De fleste har faktisk betalt for det også.

Inne i hodet sier en liten stemme: «ta det med ro nå, ikke stresse, finn plassen din og svøm pent». Starten går, og den lille stemmen inne i hodet brøler «svøm, svøm SVØM! Det er folk rundt deg, du tar de! gi gass!» Lurt….!

Det er kaldt i vannet. Det er MYE folk rundt omkring, og hodet er definitivt ikke på rett sted. Det er en del strøm i vannet, så man svømmer i hverandre, slår til hverandre, sparker til hverandre, og svelger nok vann til at det burde bli lavvann med umiddelbar virkning. Drukningsfølelsen kommer skyllende over meg, og jeg minner meg selv på at jeg tross alt har betalt for dette her – så jeg må da for pokker nyte det! jaja… Og de sier triathlon er for alle?!? skeptisk…!

Heldigvis blir det bedre etter vending av bøye nr 2 (bøye nr 1 var som fribryting iført babyolje – glatt og kaotisk!) Jeg begynner å skimte land i det fjerne, og får fine fornuftige tanker i hodet som «dersom hvithaien kommer nå vil den ta de andre rundt meg, og da får jeg en bedre plassering!» Dæven, hvor man har mye rare tanker når man er «døden nær», med vann i lungene, blodsmak i kjeften og puls langt over tillatte soner!

Heldigvis kommer brygga fort, og jeg får tak i trappen. Etter 750 meter svømming er man sånn passe svimmel, så jeg glipper taket i rekkverket, skjener hardt ut høyre, og kræsjlander i betongen på vei opp. Artig følelse!

Det er stint av mennesker på stranden, og fruen og William heier intenst på far – her er det bare å gi gass! Neste stopp: 20 km sykling!

Sykling er gøy. Sykling i motvind er gøy. Det å sykle forbi sykler/syklister som tror de trener mye, der utstyret har bikket 60.000 er veldig gøy – faktisk nesten ubetalelig! Og det beste med syklingen er jo at man får sett litt av indre Vestfold på veien! Sol var det også!

Etter sånn ca 35 minutter på setet (iført trikot selvfølgelig) er det bare å kaste seg av sykkelen i en voldsom fart, sparke av seg sykkelsko (med skyhøy puls – ække barebare det!), få på seg joggesko, ta en slurk drikke, og beinfly videre! Supportteamet hylte at hovedkonkurrent Stian lå hakk i hæl etter svømmingen, så her må det kostes på! (evt «heia pappa, pappa flink, pappa sykle! som William sa)

løpingen er en fryd. Det er flatt, det er asfalt (og litt grus, sand, gress, jord og softisspisende barn), og dermed en veldig rask løype. Man har fortsatt blodsmak i munn, betong i beina (faktisk tror jeg tærne mine sov de første 2 km!), men etterhvert løsner alt! Da er det bare å koble seg på den lille skyen man treffer, la flyten ta deg, og gi gass inn!

Resultatet: Ny pers med 5 minutter i forhold til i fjor! Svømte 1 min raskere, syklet raskere (selv med motvind – godt fornøyd med det!) og satte likesågodt ny pers på 5 km med 20:35. Totalt ble jeg nummer 41 av 139 deltakere – DET er man fornøyd med det! Og vannet kom ut av lungene til slutt 🙂

Litt sånn ser starten på Ringshaugdysten Triathlon 2014 ut, bildet hentet fra TB.no:

Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no
Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no

Drakten må justeres før start:

Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa
Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa

Krabbedans på land, også kjent som oppvarming

Litt oppvarming før man skal i vannet
Litt oppvarming før man skal i vannet

Og som lønn for strevet får man medalje!

Strålende fornøyd med dagens resultat!
Strålende fornøyd med dagens resultat!