Stikkordarkiv: caspar rieber-mohn

New York Marathon 2014 – del1

Vi står på rampen rett før Verrazano Narrow Bridge, står som sild i tønne. Stemningen er skyhøy, selv om det blåser noe vakent. «When´s the start?» er det en som spør meg, jeg rekker ikke å svare engang før to kanonsmell går av, og røyken sprer seg i startområdet. Et enormt jubelbrøl stiger til værs, massene beveger seg, og New York Marathon 2014 er i gang!

Dagen før dagen

Det er noe i det som sies, at «everything is bigger over there». Sjelden har vel noe vært mer presist sagt og opplevd! New York Marathon er enormt stort, både når det gjelder deltakere (over 50.000), publikum (over 1million!!!), frivillige (mer enn 10.000) for ikke å snakke om løypa! Så det var med en viss forventning jeg dro over for å være med på dette!

Startnummerutdeling

Vi startet på lørdag med å ta turen innom Expo, der man henter ut startnummeret og goodiebaggen. Utrolig mange mennesker, men størmlinjeformet arrangert likevel! Man blir sluset frem og tilbake, og etter få minutter sto jeg der med startnummeret i hånden, og en solid klump i halsen! Dette var stort! Selve Expoen hadde alt du kunne tenke deg av løpeutstyr, så her var det bare å holde kredittkortet klart 🙂

Expo for utdeling av startnummer
Expo for utdeling av startnummer
Et djevelsk godt startnummer?
Et djevelsk godt startnummer?

Stille før start – i ca 5 min!

Jetlag er av og til en stor fordel, ihvertfall når man skal ta en ferge til Staten Island ca 06:10 om morgenen. Litt over 4 var det tid for frokost, og min blide sønn holdt meg med selskap 🙂 Jeg fikk på meg løpeklærne, og ruslet ut i tussmørket – der det var helt stille, og knapt en sjel ute! Jeg tuslet bort til Bedford Avenue, der jeg skulle løpe 5 timer senere, og der var det masser av liv! Politiet tauet bort biler, satte opp sperringer og sperrebånd, og var i kjempehumør!

Bedford Avenue, 5 timer før jeg løper forbi
Bedford Avenue, 5 timer før jeg løper forbi

For å komme seg mest effektivt til start er Metroen det beste alternativet. Det var som nevnt relativt folketomt i gatene, men på Metrostasjonen var det masse liv, og pratesyke mennesker – rake motsetningen til i Norge! Alle spør hvordan det går, hva som er dagens mål, diskuterer vær og vind – og generelt gleder seg! Samt at folk kommer jo fra hele verden! Det var her jeg møtte dagens tilfeldige venn – David fra Australia. Vi skulle holde sammen til en time før start – veldig trivelig fyr 🙂

David hadde reist fra Australia for å løpe
David hadde reist fra Australia for å løpe

Transport til start

Fra Whitehall Terminal helt sør på Manhattan tok vi Staten Island Ferry. Det å gå ombord i fergen kan vel kanskje minne litt om den følelsen de som kjører Norseman har, spente atleter som prater lett sammen, og bare venter på å komme frem! Det er politi overalt, og alle smiler og ønsker deg lykke til! Baggen du har med det blir sjekket noen ganger, både med scannere samt narkohunder.

Staten Island Ferry - fergen vi tok til start
Staten Island Ferry – fergen vi tok til start, full av spente mennesker

I det solen står opp over New York får vi øye på Verazzano Narrows Bridge, første broen vi skal løpe over. Det går et lite sug gjennom alle på båten, som synkront vender blikket sør-østover. Praten dreier rett over på starten, forventninger og muligheter – herlig!

Vi går av fergen, og blir shufflet bort til bussene – det sto vel sånn ca 200 busser og ventet på oss, alle skulle få plass!

Buss til start - godt markert
Buss til start – godt markert

Startområdet

Man får litt følelsen av at man er på festival når man kommer inn på startområdet. Det er mengder av portable toaletter, telt der man kan få mat og drikke, og masse mennesker som sprader rundt i fargerike og utslitte klær. Dessuten er det kaldt – forbanna kaldt! Vinden i går gjorde sitt, og man surrer rundt i området i gode tre timer før start. Så hva gjør man for å holde varmen? Jo, man rusler rolig rundt omkring, midt i mengden, sammen med alle andre. Det er nå man skjønner hvordan stimfisk holder varmen 🙂

Noen som tenker festival?
Noen som tenker festival?
Som de fleste andre gikk vi sakte frem og tilbake før start for å holde varmen!
Som de fleste andre gikk vi sakte frem og tilbake før start for å holde varmen!

Èn time før start går man inn i sin tildelte startsluse, «corral», som er merket fra A til F. Her står vi tett sammen for å holde varmen, og man benytter anledningen til å besøke toalettet for siste gang før start. I det vi får beskjed om å gå til startstreken begynner alle rundt meg å ta av seg de sliten klærne de har på seg, og kaste de på siden/i blå container (doneres til et godt formål). Nå kommer alle løpeklærne frem, og stemningen stiger ytterligere! Jeg slenger fra meg jakken min i en container, og småjogger til startstreken

Inngang til startslusen
Inngang til startslusen

 Starten på New York Marathon 2014

Vi står på rampen rett før Verrazano Narrow Bridge, står som sild i tønne. Stemningen er skyhøy, selv om det blåser noe vakent. «When´s the start?» er det en som spør meg, jeg rekker ikke å svare engang før to kanonsmell går av, og røyken sprer seg i startområdet. Et enormt jubelbrøl stiger til værs, massene beveger seg, og New York Marathon 2014 er i gang!

Starten har gått!
Starten har gått! – første bro skal forseres!

Og hvordan gikk så selve løpet? Det kan du lese mer om i del 2, som kommer plutselig 🙂

Veien mot målet

Siden gladbeskjeden kom i mars, har egentlig (trenings)året 2014 dreid seg om én ting – turen til New York! Nå sitter jeg på flyet på vei over, og drømmen er blitt en realitet! Og best av alt: hele familien er med på tur!!

Pakket til dyst
Pakket til dyst

Veien til målet har i år gått overraskende lett. Kanskje litt farlig å si, men jeg har hatt en helt fantastisk sesong. Det har blitt satt ny pers i det aller meste jeg har prøvd meg på, men unntak av 10-kilometeren. På 5k har jeg flyttet persen flere ganger, og er nå nede i 19:18. Triathon sprint senket jeg først tiden på Ringshaugdysten med nesten 6 minutter til 1:12, og på NM i bytri gikk det omtrent like fort. Oslo Maraton løp jeg på 3:34, over 4 minutter raskere enn i fjor. Så nå er det bare rosinen i pølsen igjen, selve gulroten på en fantastisk sesong – og på søndag går det i oppfyllelse – nemlig verdens mest berømte maraton: New York Marathon!

Det sies at løypa i New York ikke er av de raskeste å løpe, da man skal over en del broer. Vi starter på Staten Island, og løper først over Verrazano-Narrows Bridge til Brooklyn. Deretter løper vi nordover (oppover) langs hele Brooklyn, forbi Williamsburg (hvor vi har leid en leilighet) og opp til Queens. Deretter drar vi rett vestover over Queensboro Bridge til Manhattan! Løpet går videre opp First Avenue hele veien til Willis Ave Bridge og Bronx (som er trygt – i det minste under løpet!). En liten runde i Bronx før vi vender nesen sørover og tilbake på Manhattan, denne gangen ned berømte Fifth Avenue, med Central Park på høyre hånd hele veien. De siste to Miles (ca 3,5 km) løpes faktis I Central Park, med en liten avstikker langs 59th street, som er gaten helt i ytterkant av parken. Avslutningen blir inne i parken, omringet av tribuner med elleville amerikanere som heier som, ja som bare amerikanere kan! OM jeg gleder meg til dette? hehe…!

Det sies at det største problemet med NYC marathon er faktisk å klare å holde igjen, da man blir drevet frem av massene av heiende tilskuere. Det ryktes at mellom 1 og 2 MILLIONER mennesker står langs gatene, for å heie frem de 50.000 løperne som er så heldige at de stiller til start.

Det hele sendes selvfølgelig på TV i USA, blant annet ESPN kjører live via TV og nett. Dersom du ikke er like interessert i å se på, men vil følge med litt likevel kan man 1: laste ned appen til TCS New York Marathon og tracke løper nummer 9666 (meg), eller så kan du følge den lenken her, som også vil gi oppdateringer. Det kommer også oppdateringer på Facebook, dersom du vil følge med der. Løpet starter 09:40 lokal tid, dvs 15:40 norsk tid. Og beskjeden som jeg er har jeg fått meg startnummer i pulje 1 🙂

Og er du helt tilfeldigvis i NY i helgen, og ute i gatene på søndag og ser meg, så hei litt ekstra – det gir en ubeskrivelig motivasjon! Go hard, or go home – her skal det løpes!!!

Karboladet på flyet på vei over!
Karboladet på flyet på vei over!
Maratonvekten er inne!
Maratonvekten er inne!

Drømmen nærmer seg!

Det er kun 17 dager igjen til drømmen går i oppfyllelse. Drømmen? Løpe verdens mest berømte maraton, i en av verdens kuleste byer! Om 17 dager er det tid for New York Marathon 2014 – med MEG på startstreken!!

I mange år har dette faktisk stått på «bucketlisten» min – nemlig «å se mållinjen i NYC marathon». Fruen har hatt nøyaktig samme formulering – snedig sådan, for da trenger vi egentlig ikke å løpe 🙂 Men nå har det seg slik at jeg skal løpe, noe jeg har gledet og gruet meg til, og drømt om siden jeg fikk den glade beskjeden i vinter/våres!

Startnummeret har kommet – pulje 1!

I natt kom startnummerkortet på mail, og det er først nå jeg føler at dette virkelig skjer!

Så søndag 2.november, kl 09:40 NYC tid (kl 15:40 norsk tid) går startskuddet, og jeg legger i vei på mine 42.195 meter mot drømmen og mållinjen! En drøm går i oppfyllelse!!

Påmeldt sentrumsløpet 2015

Da var det ingen vei tilbake, i 2015 SKAL jeg under ´40 på mila! Første mulighet blir under Sentrumsløpet lørdag 25 april, et fantastisk løp i Oslo!

Gjeldende pers akkurat nå er 41:33 fra Kristinaløpet i Tønsberg i 2013, men med en skadefri vinter burde målet være innen rekkevidde! Dessuten har Michel høyt og hellig lovet at han er med på kjøret – så følg med!

Og kanskje du også blir fristet til å være med? I tilfelle kan du melde deg på her: Påmelding Sentrumsløpet 2015

 

påmeldt sentrumsløpet 2015
påmeldt sentrumsløpet 2015

Oslo maraton 2014 – bedre enn fryktet!

Det er stille – fryktelig stille – rundt rådhusplassen litt over 09 lørdag 20 september. Det er overskyet og 9 grader. En nervøs far tripper langs skinnegangen, mens sønnen hans kommer og tar hånden hans. «pappa løpe?» spør gutten. «Ja, pappa skal løpe langt» er det nervøse svaret fra far. «Heia pappa!» sier gutten…!

På vei til start oslo maraton 2014
På vei til starten

Dette var dagen med stor D i kalenderen ved sesongstart. Oslo Maraton 2014 –  42.195 meter på asfalt, i hjembyen min Oslo. Tiden fra i fjor skulle revansjeres, følelsen skulle være mye bedre, skader skulle unngås! Dessuten var jeg «hjemvendt» Oslogutt, som denne gangen (og i fremtiden) representerer Tjøme Løpeklubb

 Stille før stormen – Oslo Maraton 2014 stormen

Jeg stilte meg opp i startområdet – pulje 1 –  og fant ballongen som viste 3:30 – denne skulle jeg se mest mulig av de neste timene (i følge planen da!) Det var 1 minutt til start, og folk trippet og hoppet. Det var varmt, svett og nervøst – akkurat slik det skal være. Svært få snakket sammen, de fleste stirret apatisk fremover mot startstreken, eller på hverandre. Sannhetens time var her! Det var nå vi skulle få svarene på om treningen har vært riktig! Det vil si, svaret begynte ikke før nesten 15 minutter senere, fordi for en gang skyld var det «tekniske problemer» (de manglet flere 100 m med gjerder!) og starten ble utsatt. Men speaker holdt humøret oppe, og spenningen var til å ta og føle på!

Endelig kom nedtellingen  – 30 sekunder til start – runget utover Rådhusplassen. 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 – GÅÅÅ og startskuddet smalt! Spontan applaus brøt ut blant de mange tusen løperne som skulle ut, og publikum heiet og klappet! Gåsehud!!!

Lett start

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å løpe i ca 12 km/t, noe som tilsvarer 5 minutter pr km. Det er alltid noe kaos i starten, men det var jeg klar over, så jeg lot meg hverken stresse eller rive med av tempoet denne gangen – en perfekt start! Løypa går først via Vika – Skillebekk og ned til Skøyen, før vi løper langs E18 innover igjen, passerer Tjuvholmen og Aker Brygge før vi er inne på Rådhusplassen igjen. Det var nå løpt 8 km, og jeg passerte på 38:55, ca minuttet foran planen. Men pulsen var god, beina var sterke, og jaggu sto ikke Ellen og William og heiet med plakater! FOR en motivasjon!

Ellen og William sto med plakater langs løypa og heiet! Stolt øyeblikk!
Ellen og William sto med plakater langs løypa og heiet! Stolt øyeblikk!

 

8km – 20 km; fokus fokus fokus!

Aker Brygge via Operaen, Sørenga, Middelalderparken, Botanisk Hage og Karl Johan. Her går løypa på kryss og tvers av sentrale deler av Oslo sentrum, noen steder blottet for folk (mellom Operaen og Botanisk Hage), mens andre steder er det masser av folk som heier (type Karl Johan). Det som holder fokuset oppe er musikkposter som dukker opp her og der, samt det at man hele tiden holder igjen farten – det er tross alt bare første runden!

Rett før man runder opp til Karl Johan (hvor man faktisk møter litt av et folkehav!) sto flere kjentfolk, Jørgen og Frida hadde motiverende ord å komme med! Nok en grunn til å fokusere på teknikk, bein og holde igjen! Her skal det løpes! Jeg rundet Stortinget, ned ved Saras Telt, og der sto igjen Ellen og William! Ellen hadde gel klar til meg, William med entusiastiske tilrop! Energi både mentalt og flytende!

En midlertidig venn

Noe av det som gjør maraton så «folkelig» er det at man løper med forholdsvis lav puls (ihvertfall vi mosjonister), noe som gjør at man kan prate med andre! Jeg har ihvertfall ikke sjanse til å være stille i over 3,5 timer, så jeg snakker litt her og litt der med vilt fremmende mennesker.

Skjebnen ville det slik, i det vi passerte 21,2 km på 1:43, at jeg begynte å prate med en fyr. Gerhard sto det på startnummeret hans (vi hilste aldri), men at han og jeg skulle bli gode venner de neste 21 km ble raskt veldig tydelig! Vi holdt samme fart, begge hadde blå trøyer, og vi var snakkesalige begge to – en perfekt kombinasjon for å komme seg gjennom del2 av Oslo maraton!

Man blir sliten av å løpe – det er det ingen tvil om. Særlig etter 25-27 km begynner kroppen å merke at man har løpt en god stund. Steget blir seigere, pulsen går litt opp, og farten går litt ned. Det er nå man gjerne møter den berømte og beryktede «veggen»

Løpeveggen

Grunnen til at det kalles «veggen» er litt fordi det føles sånn også. Alt stopper opp, beina er seige som sirup, hodet sier nei, alt skriker inni deg! Dette skyldes som regel at man er tom for karbohydrater, og energilageret i kroppen er omtrent brukt opp. Det fins som regel to (tre) måter å løse dette på: 1: begynne å gå for å roe ned kroppen, 2: få i seg masse næring (gel, energibar, banan eller lignende) 3: ignorér hele greia, smerte er midlertidig!

For min del kom aldri veggen, dette skal jeg ene og alene la all ære for gå til Ellen, for jaggu dukket ikke hun, William, Cornelius og Marthe opp etter 29 km, rett før jeg følte at det begynte å bli tungt. Deres motiverende tilrop og gode kommentarer var akkurat det jeg trengte på det tidspunktet!

En som derimot virkelig kom inn i veggen, var en fyr ved navn Anders. Han tok igjen meg og Gerhard, men vi så fort at han begynte å slite med tempoet – åpnet nok litt for hardt! Så hva gjorde vi? Vi snakket med han, oppmuntret han, holdt praten i gang, og hver gang han sakket litt akterut – ja da snakket vi han opp igjen. Så gleden var stor da jeg fant denne på Facebooksiden til Oslo Maraton etter løpet:

Skjermbilde 2014-09-23 kl. 15.52.11

Det skal legges til at Anders forsvant fra oss rundt 33 km, men all honnør til at han virkelig prøvde (og lykkes!)

Siste energiboost inn

Fra 36 km er det egentlig bare å «cruise inn», ihvertfall føltes det sånn! Dette var dagene da ABSOLUTT ALT stemte! Beina var gode, ingen kramper (selv om det var nesten at de satte seg rundt botanisk hage) og humøret på topp hele veien! Jeg og min nye venn Gerhard koste oss virkelig gjennom byen, og passet på hverandre – for en mann!

Passering 39 km, 3 km igjen. Jeg ser på klokken, og blir overrasket: Ny pers er innen rekkevidde! Jeg så på Gerhard og sa at jeg følte meg sterk, hadde mer igjen å gi, «bare løp» svarte han! Jeg gira ned, fikk fart på beina og fokuset ble flyttet fremover! Feier forbi Ellen, William, Cornelius, Marthe samt Hanne og Kristine som også hadde dukket opp (de kommenterte at jeg så litt sliten ut akkurat da – neida, jeg var bare fokusert!) «Dette blir ny pers» skriker jeg ut! Stolt som en hane!

Rundet opp Karl Johan, og nå slet jeg med å holde igjen tårene – så mye mennesker, så mange som heiet! Og siden vi løp med navn på startnummeret var det mange som sa «heia Caspar!!», og alle som jeg registrerte heiet på meg fikk en tommel opp tilbake 🙂

Bakken opp baksiden av Stortinget, og én km igjen! Dette var innenfor alle rammer og muligheter! Jeg dundrer ned Prinsens gate (føltes ihvertfall sånn) rundet hjørnet ved Kongens gate, og bort til Rådhusgata. 400 meter igjen – og DER sto jaggu hele fanklubben IGJEN! Nå var jeg et eneste stort smil – dette var gøy! På toppen av bakken ved Rådhusgata var det bare en bitteliten nedoverbakke til målseilet, og her sto det mye kjentfolk! For en motivasjon til å gi gass inn! Tjøme løpeklubb var tungt representert, og tok noen flotte bilder: (flere finnes på bloggen)

200 meter igjen av Oslo maraton
Kun 200 meter igjen til mål! Foto: Stine Skog Hansen, Tjøme Løpeklubb

Følelsen av å fullføre et maraton er enorm! Gleden, tårene, utmattelsen – det kan nesten ikke beskrives. Derfor lar jeg målfotoet som Kondis tok av meg beskrive det meste:

Oslo maraton 2014 målgang
SÅÅÅÅ glad er man når man passerer målstreken! Foto: Kondis/Erling Pande Braathen

Jeg krysser målstreken, ser på klokken, og jubler enda mer! 3:34, og ny pers med 4 minutter! 30 sekunder senere kommer Gerhard til mål, og jeg går bort til han. Vi omfavner hverandre, og klemmer lenge. Takker for turen, for hjelpen, for praten! Vårt tilfeldige vennskap er nå over, men for begge ble det en seier! Vi ønsker hverandre lykke til videre, og går hjulbeint hver vår vei.

Etter målgang kom hele fanklubben gående, og Cornelius hadde både muslibolle og cola til meg! Akkurat det man trenger etter en kraftanstrengelse av dimensjoner! Krampen kommer, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Mest latter, samt noen tårer renner – utmattelsen, gleden, stoltheten – det er mange følelser som strømmer på. Mest av alt er jeg lykkelig over å ha fullført uten skader, og til ny pers!

Fullført Oslo Maraton
Litt sliten etter løpet, deilig å legge seg ned!
Medalje fullført Oslo Maraton
Medaljen – det synlige beviset på fullført Oslo Maraton 2014!

Og hvordan har det så gått etterpå? Vel, kroppen er støl, musklene har fått mye juling. Har noen solide vannblemmer på tærne, men hofter, rygg og knær kjennes bra ut! Og i skrivende stund er det 39 dager igjen til neste maraton – nemlig det verdensberømte New York Maraton! Snakker vi sub 3:30 der?!?

Vannblemme 1
Vannblemmen som jeg ikke kjente før etter målgang