Stikkordarkiv: caspar rieber-mohn

Når Supermann løper maraton

«Av og til, må Supermann ned på bakken, og løpe i gatene som en vanlig mann » (nytt jungelord, i sagaen om «Supermann løper maraton»)»

Lørdag 7.april 2018 går inn i historiebøkene som en dag litt utenom det vanlige. Dette var dagen da de som var i Holmestrand fikk se selveste Supermann løpe maraton!

Når Supermann løper maraton, hvilken målsetning har han da?

Etter en høst og en vinter med god trening, var målet for Holmestrand Maraton klart: Følg 3:30 ballongen så lenge det lar seg gjøre! Holder det inn blir det kanskje ny pers, ryker det etter 30km blir det fortsatt en god tid. Dagens sidekick, John fra Tjøme Løpeklubb, ble i bilturen på vei til Holmestrand overbevist om at han skulle slå følge med Supermann så lenge det lot seg gjøre.

Fartsholderne er lette å finne, med ballong over hodet (til den eksploderte mot et gjerde), og med en fargesterk oransje tskorte. Så da var det bare å stille opp ved starten, og finne ballongen!

Supermann ligger godt an, rett i rygg på 3:30 ballongen
Supermann ligger godt an, rett i rygg på 3:30 ballongen

 Spent Supermann

Det var med en viss spenning i kroppen jeg tok av meg overtrekksklærne, og kledde på meg kappen. Hvordan ville de andre rundt meg reagere på at selveste Supermann hadde tatt turen til Holmestrand? Jeg måtte ikke vente mange sekunder på svaret:

Det var bare smil, hyggelig latter, glade blikk og hyggelige kommentarer hvor enn jeg snudde meg! Foreldre kom bort med barn og ville snakke, og andre løpere klappet meg på skulderen! God stemning!

Første sentrumspassering etter 7 km

Selve løpet består av 2 justeringsrunder i sentrum på 1km hver, etterfulgt av 8 runder á 5 km – med andre ord masser av tid til å se byen, og at publikum lett får følge løperene. Det er 3 mat/drikkestasjoner strategisk plassert rundt i løypa, så man har god tilgang på næring.

Supermann i Holmestrand maraton
Supermann og sidekick John i godt driv!

Tissepause som Clark Kent

Etter halve løpet var man nødt til å tre av på naturens vegne. Den største utfordringen var da å få av drakten, siden den var festet med en glidelås i ryggen. John hjalp med å zippe ned, kappen ble slengt til siden, og man sto der i bar overkropp og gjorde sitt fornødne – til stor forlystelse for de som løp forbi. Eller som en kommenterte: «Trodde du skulle skifte til Clark Kent og fullføre løpet som det ;-)»

For å hente igjen 3:30-ballongen var Superman og sidekicket nødt til å fly i lav høyde, og de neste 2 km gikk unna på 4:32 og 4:36 var dagens to raskeste km unnagjort, og vi var igjen samlet med ballongen.

30k – Supermann henger på!

Jeg blir alltid like glad, og overrasket, når klokken piper for 30km. Det sies at det er nå et maraton virkelig begynner, siden alle energilagre i kroppen begynner å tømmes. Heldigvis er det jo Supermann vi snakker om denne gangen, og han vet, klok av skade, at det lønner seg å ta drikke og mat på alle tilgjengelige stasjoner, samt kjøre på med gels så ofte man klarer. Blir man sulten er det for sent!

Akkurat på dette stadiet av løpet var formen knallgod, beina svarte som de skulle, hodet var lett og ledig, og alle forbipasserende fikk en hilsen Supermann verdig. Faktisk føltes det som jeg bokstavelig talt fløy avgårde!

Supermann i Holmestrand maraton
Supemann i lav høyde etter ca 30km, fortsatt lett og ledig i formen! Foto: Geir-Morten Hansen

Kryptonitt i beina?

Men hvor lenge var Adam i paradiset? Hvor lenge klarer Kal-El (aka Supermann) å holde seg unna kryptonitten? Vel, ca 34 km er vel svaret. For på nest siste runde, da vi startet oppoverbakkenen ved togstasjonen, da var det som om beina hadde løpt gjennom ren kryptonitt. De tunge tankene traff hodet som en slegge, beina ble blytunge, og mørke skyer truet den mentale horisonten. Utsikten til en kjapp avstikker til venstre, der de har både boller og kaffe, var umåtelig fristende. Samtidig viste klokken at sub 3:30 var innen rekkevidde, og dermed også mulighetene til ny personlig rekord.

På magisk vis (og godt hjulpet av publikum, medløpere, funksjonærer som hadde Cola og sjokolade, samt en gel) slapp beina sakte men sikkert opp, skyene lettet litt, og de tunge tankene ble skjøvet langt vekk. Bit tenna sammen, Supermann – neste runde er siste runde! Her er det om å gjøre å tenke positivt!

Supermann i Holmestrand maraton
Rett i brystet, bit tenna sammen – snart klart for sisterunden!

Lukten av seier

Siste runden er alltid «lett» mentalt, da du vet at nå er det ikke langt igjen! Tanker som «siste gang over her» – «siste gang opp denne bakken» og «nå er jeg på toppen, bare ned igjen» er utrolig deilig å kjenne på! Det er nå man tenker på alle langturene man har hatt, alle løpeturer i vær og vind, all glede, all smerte og alle timene man bruker på dette – for å oppnå målet sitt! Følelsen fra toppen og ned, da vi raste bort mot siste drikkestasjon var majestetisk. Så lenge beina hang med inn nå ville vi komme under 3:30!

Det begynte å bli tynt i rekkene, mange som hadde merket tempoet vi har holdt de siste timene. Passering 1 km igjen ser jeg på klokken at den ligger på ca 3:24, altså 6 minutter til å kommer seg inn under 3:30 – noe som burde gå med en snittfart på 4:57 så langt i løpet! Vi løper over siste parti med grus, kommer inn ved fergekaien, løper langs Hydro, og ser målseilet rett foran oss!

De aller siste kreftene blir mobilisert, og et unisont jubelbrøl ljomer over Holmestrand i det Supermann krysser mållinjen! Sub 3:30 – og målet var oppnådd!

Supermann i Holmestrand maraton målgang 3
Så glad blir man når man har klart målsetningen sin på maraton!

Norsk rekord!

Jeg kommer i mål, og ser ned på klokken. 3:28 lyser i mot meg. Jeg blunker, og ser én gang til – det står fortsatt 3:28 der! Ny personlig rekord på maraton OG norsk rekord på maraton iført Supermanndrakt! DEN så jeg ikke kommer 🙂

Jeg rekker å ta en liten seiersrunde rundt meg selv, før jeg får medaljen rundt halsen! Mer fornøyd mann skal du lete lenge etter:

Seiersintervjuet

Med medaljen om halsen henger jeg på knærne mine, og feller noen gledestårer. Jeg puster tungt noen ganger, og får faktisk spørsmålet» Hva føler du nå?». Der sto Jarlsberg avis og intervjuet meg, hele intervjuet kan leses her.

Supermann i Holmestrand maraton Tønsbergs Blad

«Med rød flyvende kappe løp han som en virvelvind gjennom Holmestrands gate til stor jubel fra barna. Påfunnet angrer han ikke på.»

Supermann i Holmestrand maraton etter målgang
Seiersintervjuet – utført av Jarlsberg avis

Etter intervjuet var det flere som ville ha bilde, og en ekte Supermann sier selvfølgelig ikke nei til det 🙂 For hvor ofte ser man egentlig Supermann løper maraton?

Marianne til venstre på bildet var ikke snauere enn at hun tok 3.plassen blant kvinner, Gratulerer med pallen!!

Supermann løper maraton under Holmestrand maraton etter målgang
Marianne, 3.plass blant kvinner, Supermann og Johan, alle kom inn på 3:28!

Oppsummert var dette en fantastisk fin dag i Holmestrand – kanskje Norges beste maratonløp? Funksjonærene er fantastiske, løypa er rask, publikum heier, andre løpere heier – og været var perfekt!

Jeg har definitivt ikke løpt her for siste gang – og kanskje ei heller siste gang som Supermann?!?

Holmestrand Maraton – takk for meg!

Supermann løper maraton under Holmestrand maraton
Når Supermann løper maraton under Holmestrand maraton blir det fest!

Swimrun 2017

Klokken er 02:45, natt til lørdag, og alarmen piper for å stå opp til SwimRun. Det høljregner og blåser ute, i det jeg svelger siste del av havregrøten, og tar på med våtdrakten og joggeskoene.  Hva i alle dager er det som får meg til å gjøre dette??? og hva pokker er egentlig Swimrun???

Klokken har blitt 03:30, og vi sitter i en buss på vei til Ringshaugstranden utenfor Tønsberg og lurer litt på hva det er vi skal nå… Nå skjønner jeg bedre den nervøsiteten og spenningen de som er med i Norseman føler på – for faktisk er ikke dette så veldig langt unna: SwimRun er nemlig en ekstrem løpe-svømme konkurranse fra Ringshaug til Verdens Ende på Tjøme, godt hjulpet av 20 svømmeetapper på til sammen 9 km, og skarve 52 km løping – men hvor vanskelig kan dette være?

Swimrun 2017 før start
Noen minutter før start på SwimRun 2017 – topp stemning!

Godt treningsgrunnlag…

La oss spole litt tilbake i tid, faktisk minst 8-10 dager. Da ble det lagt ut en liten melding på Facebook fra min makker Hans-Petter, om noen kunne tenke seg å være med på denne galskapen. Noe jeg faktisk kunne tenke meg! Løpe kan vi jo, siden vi tross alt begge to er både maraton og ultramaratonløpere. Og svømming, hvor vanskelig kan det være da?

Vi møttes søndagen før SwimRun, og tok oss en treningstur fra Tjøme til Hvasser og tilbake – dette var min første skikkelige svømmetur på minst et år, og definitivt det lengste jeg har svømt i saltvann – på mange år! Dette lover godt 🙂 Team Brunsnegle var et faktum – og klare til å gyve løs på oppgaven!

Starten på SwimRun

Tilbake til Ringshaug sånn ca kl 05:00 – musikken ljomer ut av høytalere (stakkars naboer), regnet har på ingen måte gitt seg, gels er stappet på innsiden av våtdrakten, badehetten er på, og humøret er upåklagelig! Startskuddet går, og vi jogger rolig retning Vallø Marina (bedre kjent i det siste som området de stadig finner bomber fra 2.verdenskrig). I det vi kommer til marinaen går det reelle startskuddet, og vi kaster oss i vannet og legger på svøm. Ute i havnebassenget ligger følgebåten vår med Harald  – som i løpet av dagen skal være involvert i både redningsaksjoner og annet moro!

Jeg skal ærlig innrømme at allerede etter den første svømmeetappen skjønte jeg at dette blir en lang dag – jaggu ble vi ikke frasvømt av de aller fleste på første strekket (350meter eller no), og borte var de!

Her er en liten film fra tidlig svømming:

De første øyene

Jaja, vi hadde nå våre delmål som vi satset på:

1: Rekke cutoff på Bolærne på 3:15 timer/minutter

2: Rekke cutoff på Tjøme-siden av Vrengensundet på 7:30 timer/minutter

3: Fullføre

Så da vi kom igang med dagen, det begynte å lysne, og regnet ga seg steg humøret ytterligere! Vi svømte og løp over de første øyene, og tiden bare fløy avgårde, samme gjorde svømming og løping! Vi var rett og slett i flytsonen!

Bolærne

Jeg har aldri vært på Bolærne før, så humøret var på topp – ikke minst i følgebåten med Harald:

Bolærne var utrolig tøft, røft og vakkert å løpe på! I det vi kom i land måtte vi bruke tau for å komme opp på øya, for ikke søren om man velger letteste vei på denne konkurransen! Vi løp fra Vestre til Midte til Østre Bolærne, og jaggu rakk vi ikke tidsfristen også! Topp stemning!!

Redningsaksjon nummer 1

Fra Bolærne svømte vi over til Siveskallen og videre til Ramsholmen. Akkurat nå blåser det en god del fra vest – det vil si motvind og motstrøm hele veien. Plutselig kommer det en av de andre deltakerne ut fra bak et skur, og han ser relativt kald og utslitt ut. Han konkurrerer sammen med datteren sin, og hun sliter alvorlig med varmetap. Vi får tak på Harald (det fins ingen følgebåter fra arrangøren for oss i baktroppen), og han får de ombord i båten, får på de noen varme klær, og får transportert de til land. Jeg snakket med datteren dagen etter, og hun var evig takknemlig for at vi hadde med Harald – hun hadde brukt maaaaange timer på å få igjen varmen!

Langstrekket – Huikjela

Vi var nå ved det punktet jeg hadde gruet meg til i flere dager, en svømmeetappe på 1,1km over Huikjela, med mulighet for mye vind, bølger og strøm – som selvsagt kom forfra. Estimatene for raske svømmere var ca 20 minutter over, men de mindre raske skulle bruke ca 30. Vi brukte 1:05! Hjelpes! Hjalp jo ikke med 1km/t i motstrøm, når man svømmer i kanskje 2 km/t, etter å ha løpt og svømt i ca 4,5 timer allerede!

Redningsaksjon nummer 2

Vi kom oss over, og var superglade over å sette beina på Gåsøy! Endelig kunne vi løpe litt, og få igjen mye av varmen vi slet med å holde. Dette var en veldig gøy øy å løpe over, med mye stier, steinurer, strand og busker vi måtte forsere. I det vi kom til bryggen der vi atter en gang skulle hoppe i vannet lå det to svensker og ventet på hjelp. De hadde trykket på «assistanse»knappen på gps`en som vi hadde med oss, og ventet forgjeves en times tid… Harald disket opp med varme klær, drikke og smågodt, og transport for svenskene! (De takket oss også veldig i etterkant!)

Vi var nå i siget igjen, og både Hvaløy og ikke minst Gåsøy gikk unna i rasende tempo! (dessverre gikk klokken også minst like fort…!

(forsøk på) Redningsaksjon nr 3

Da vi svømte over fra Gåsøy til Bergan/Duken dukket plutselig Ellen opp! Hun hadde fulgt med på nettet, og så at vi hadde brukt gooood tid til Duken, og egentlig allerede var ute av løpet. Så hun var på plass for å hente oss, og kjøre oss til Tjøme. I tillegg dukket Bjørn Skotte opp med kamera, så nå var stemningen god!

På drikkestasjonen Duken hadde vi brukt 7:21, så vi hadde hele 9 minutter på oss på å komme til Vrenge, noe vi ikke hadde rukket med bil engang…! Men gav vi oss av den grunn? Selvsagt ikke! Redningsaksjon avblåst! (ække noe stae vi altså – på tross av at til og med funksjonæren sa at vi var ute av løpet)

Swimrun 2017 rett før siste matstasjon
Så glad blir man når kona dukker opp for å redde oss!
Swimrun 2017 siste matstasjon
Slitne vi? Neida!

Endelig løping

Etter Duken var det duket (haha) for litt skikkelig løping igjen! Vi skulle nå opp til dagens første ferskvann – Strengsdalsvannet. Selv om vi hadde brukt mye krefter på svømmingen la vi avgårde i et tempo som egentlig indikerte mye tidligere på dagen, vi følte oss sterke og fulle av energi!

Strengsdalsvannet er vel mest kjent for Fred Anton Maier og at han gikk skøyter oppå vannet, noe alle som har vært i vannet godt skjønner… grums, ekkel lukt, rar smak… takke meg til saltvann! Vi kom oss nå ihvertfall gjennom, og løp videre retning Vrengen – solen skinte, det var en svak bris i luften, og vi løp langs korndekte jorder – livet smilte!

forsøk på) Redningsaksjon nr 4

Rett før vi kom ned til bryggen ved Vrengensundet på Nøtterøy-siden dukket barna til Hans-Petter og Harald opp, og jaggu var ikke Laila der med tilbud om smågodt, kaffe og hamburger! Bil og båt var også tilgjengelig for oss – men tror du vi ville ta imot på denne siden av Vrengen? Å nei du! Vi skulle hjem til Tjøme!

Swimrun 2017 siste svøm over Vrengen
Vrengensundet, klar for dagens siste svømmeetappe

Å du vakre Tjøme!

Siste svømmetur over Vrengen var av det deilige slaget! Vi visste godt at vi var ute av løpet for lenge siden, men vi kom oss til Tjøme før vi var ute! Harald fulgte oss over, slik han har gjort hele dagen, og skjermet oss godt fra andre båter. Flere av barna var i båten og heiet og sang til oss, og Tjøme kom stadig nærmere! Vel fremme på Bustangbukten fikk vi høre at «Dere har kjempet godt, og er noen skikkelige helter! Men her slutter SwimRun for dere». Av med GPS og startnummer, på med ulltepper, tørre klær, kaffe og mat! To slitne med stolte gutter var ved veis ende!

Totalt endte vi på 7km svømming, ca 35 km løping og totalt 9 timer aktivitet – en fin lørdag!

 

Swimrun 2017 ferdig for nå
Da var vi ferdig med SwimRun 2017, men vi kom oss til Tjøme!

 Var det verdt det?

Ja, så absolutt! SwimRun er en fantastisk måte å få sett skjærgården på, på en måte som er helt unik! Dog vil jeg anbefale følgende:

  1. Trene litt mer enn 1 svømmetur det siste året før man kaster seg ut i dette her. De gode hadde tau seg i mellom, noe som kan øves på.
  2. Ha med følgebåt! Sikkerheten for de raskeste er sikkert god, men for oss som dannet baktroppen var alt vi hadde tilgang til en kajakk, og det hjelper ikke mye mot store båter! Uten Harald hadde vi aldri gjort dette!
  3. Ha support underveis – bare et lite heiarop når du er litt sliten gjør underverker!
  4. Ha det gøy! Det er langt og lengre enn langt dette her, så det er viktig å ha det gøy underveis!
  5. Brunsnegler kan ikke svømme, men de flyter godt – akkurat som laget vårt!

 

Auksjon av kalender

 

Alle pengene til Kreftforeningen

Hele #MrBikini2016 har utviklet seg til et rent veldedighetsprosjekt, og alle pengene jeg får inn for kalenderen går direkte til Kreftforeningen. Porto for utsendelse til vinneren står jeg for 🙂

Dersom dere bare vil donere, og ikke by, kan dere gjøre det her: http://mobro.co/casparrm?mc=1

Fredag er dagen

I morgen skjer det! Kalenderen skal auksjoneres bort og sendes til en vinner!

Forrige uke la jeg ut kalenderen min her på bloggen, på Facebook og finn.no – med meget god respons! Budene steg raskt, og høyeste bud enn så lenge er på hele 500,-!

Så i morgen har dagen endelig kommet – kalenderen skal auksjoneres bort og sendes til en heldig vinner!

Auksjonen vil foregå direkte på Facebook via min side, Facebook.com/CasparRM – fra ca kl 12. Auksjonen stopper 12:15.

Hvordan by på kalenderen?

Bud kan enten sendes meg på sms, på mail, via kommentar på denne posten, som kommentar på Facebookposten eller på Facebooksiden min/Facebookmelding.

Jeg samler opp alle innkomne kommentarer til kl 12 i morgen, og så kjører vi live auksjon!

Så del gjerne dette innlegget med venner, bekjente, kollegaer eller andre som enten vil støtte en god sak, eller bare få seg en god latter over galskapen – alle kommentarer er velkomne, så lenge de er saklige. Jeg svarer på så mange jeg kan i morgen!

Sees vi?

Kalender med MrBikini2016 auksjoneres bort!

For de som fulgte med i 2016 la jeg til tider ut noen «suspekte» bilder av meg selv i bikini, med hæsjtæggen #mrbikini2016. Det begynte egentlig som en liten spøk, men det var såpass gøy at det til slutt ble en herlig bildeserie som gikk sin seiersgang (?) i sosiale medier.

Men som enhver dedikert bikiniposør har jeg tatt det hele ett skritt videre (bombe!) – og jeg har fått laget en kalender med det beste av MrBikini2016. Dette er en MEGET eksklusiv kalender, som kun fins i 3 eksemplarer – 1 har jeg på jobb, 1 er donert til reisefølget og bikinidonørene, mens den siste skal auksjoneres bort.

mrbikini2016 - den offisielle kalenderen

Selve kalenderen er en bordkalender, som passer enhver skrivepult (evt nattbord) i det ganske land. Det er ett bilde pr måned, alle inneholder bikini!

Auksjonsregler

Jeg lar auksjonen gå til og med fredag 20.januar, da den avsluttes kl 12. Budoppdatering kommer jevnlig. Bud mottas til meg på Facebook, via mail, eller som kommentar på denne posten på bloggen. Det er ingen retningslinjer for minste bud. Siste dag vil jeg samle alle bud, og kjøre siste auksjon på min Facebookside – kanskje til og med live?!?

Pengene som kommer inn vil jeg donere uavkortet til Movember Norge – som igjen samarbeider med Kreftforeningen.

Så her er det ingen vits i å nøle, alt går til en god sak 🙂

Mrbikini2016 bilde 2

 

Siste bartespurt

Da var tiden nesten omme, og snart på tide å finne frem barberhøvelen igjen. Det har vært en måned med litt kløe, mye vekst og masse humor.  Og små og store kommentarer fra venner, bekjente, familie og kollegaer – alle er nå ihvertfall enige om at det er godt det snart er ferdig!

Tallenes tale

I innlegget mitt i begynnelsen av november gikk jeg ut og sa følgende:

  1. Jeg skal faktisk ta en tur til legen og sjekke at alt er bra
  2. Jeg skal donere penger (5 kr pr løpte km i hele november)
  3. Jeg skal forsøke å få flere til å støtte saken min!

Status på Movembers siste dag er:

  1. Helsa er fin den!
  2. Jeg har løpt 82 km og dermed donert 410 kr
  3. Jeg har fått mange til på støtte saken, og til sammen har jeg samlet inn 1.430 kr!

Målet var å samle inn 1.000,- og jeg er stolt over å både ha klart det, samt overgått målet! Så tusen takk til alle som har vært inne på http://mobro.co/casparrm og støttet meg!

Det er fortsatt noen timer igjen av Movember, så vi kan både rekke å ta en ekstra løpetur, og samle inn noen kroner til 🙂

Bartevekst

Og slik har barten endret seg i løpet av november:

2 november, klar til start på årets Movember!
2 november, klar til start på årets Movember!
10 november, barten og veksten tar form - Movember er gøy!
10 november, barten og veksten tar form – Movember er gøy!
Barteløpt, 13 november og årets Movember-form er satt
Barteløpt, 13 november og årets Movember-form er satt
Sluttresultatet på Movember 2016, fyldig og fin(?)
Sluttresultatet på Movember 2016, fyldig og fin(?)