Spontant klasseseier

I dag var det Havnaløpet på Tjøme. Det fant jeg ut i går, lenge etter at jeg hadde avtalt med en barndomskompis at han skulle ta med seg familien til Tjøme, og være med oss.

I går kjørte jeg en middels hard treningstur, drakk god hvitvin med fruen, og nøt det gode livet! I morges løp jeg rundt med vognen, lekte med sønnen min og badet. Ferie er herlig!

Litt over 12 fikk jeg vite at kompisen var litt forsinket, så jeg foreslo å møtes på Havna i stedet

skal bare løpe en kort tur…

sa jeg til han 🙂 som sagt så gjort!

Rakk akkurat å kjøpe og hente startnummer og varme kjapt opp, før starten skulle gå. Pulsklokke tom for strøm, ikke spist nok i dag, og knapt drukket noe – i tillegg til strålende sol, vindstille og mangeogtyve grader i skyggen! Oppskrift for suksess det der ja!

Sa til Svoger før start (etter at jeg hadde gulpa litt i en busk) at jeg går ut i 100, og så tar han meg de siste 200 når jeg sprekker som en ballong…

Starten gikk, rullgardinen gikk ned (gjør alltid det med startnummer på brystet), og beina gikk som trommestikker! Drit i puls, fortreng varme, smerte er en illusjon, og drikke kan man gjøre en annen dag. Her gis det maks gass!

Det var varmt, det var vondt, men det gikk fort! 750 meter før mål løp jeg forbi fruen, skrek ut «hva er klokka???» – men fikk kun diffust svar tilbake. Hadde uansett ikke mer å gi, og ble dusjet av en hageslange etter målgang – digg! Full jubel da jeg skjønte at jeg hadde kommet meg under 20blank for første gang!

Da resultatlistene ble klare noen timer senere ble den offisielle tiden min satt til 19:49, og jaggu vant jeg ikke klassen min også! Ikke gæli for en spontan avgjørelse, å ende opp med årets første klasseseier! Hvor er champagnen?!?
20140712-213835-77915147.jpglitt sliten og varm etter målgang