Drømmen nærmer seg!

Det er kun 17 dager igjen til drømmen går i oppfyllelse. Drømmen? Løpe verdens mest berømte maraton, i en av verdens kuleste byer! Om 17 dager er det tid for New York Marathon 2014 – med MEG på startstreken!!

I mange år har dette faktisk stått på «bucketlisten» min – nemlig «å se mållinjen i NYC marathon». Fruen har hatt nøyaktig samme formulering – snedig sådan, for da trenger vi egentlig ikke å løpe 🙂 Men nå har det seg slik at jeg skal løpe, noe jeg har gledet og gruet meg til, og drømt om siden jeg fikk den glade beskjeden i vinter/våres!

Startnummeret har kommet – pulje 1!

I natt kom startnummerkortet på mail, og det er først nå jeg føler at dette virkelig skjer!

Så søndag 2.november, kl 09:40 NYC tid (kl 15:40 norsk tid) går startskuddet, og jeg legger i vei på mine 42.195 meter mot drømmen og mållinjen! En drøm går i oppfyllelse!!

Påmeldt sentrumsløpet 2015

Da var det ingen vei tilbake, i 2015 SKAL jeg under ´40 på mila! Første mulighet blir under Sentrumsløpet lørdag 25 april, et fantastisk løp i Oslo!

Gjeldende pers akkurat nå er 41:33 fra Kristinaløpet i Tønsberg i 2013, men med en skadefri vinter burde målet være innen rekkevidde! Dessuten har Michel høyt og hellig lovet at han er med på kjøret – så følg med!

Og kanskje du også blir fristet til å være med? I tilfelle kan du melde deg på her: Påmelding Sentrumsløpet 2015

 

påmeldt sentrumsløpet 2015
påmeldt sentrumsløpet 2015

Veien er målet

«Du skal løpe mange maraton i løpet av et år før du er i stand til å løpe ett maraton».

Oslo Maraton 2014 har inspirasjonsfilmen klar, og som løper må jeg innrømme at denne gir meg gåsehud! Jeg grugleder meg noe voldsomt til lørdag! 42.195 km er ingen spøk – det er langt. Utrolig langt!

Er man egentlig klar for denne distansen? Har man egentlig trent nok? Jeg bruker Forerunner 910 fra Garmin som pulsklokke, og har logget det aller meste jeg har gjort i år. Tallenes tale er klar:

Så langt i år har jeg logget 209 aktiviteter, beveget meg ca 2.851km og brukt ca 140 timer på dette. Av alle disse øktene er 54 av de løping, og til sammen har jeg i år løpt 461 km på ca 42 timer. Er dette nok mon tro? Vil jeg komme meg gjennom uten altfor mye vondter? For det kommer til å bli vondt, spørsmålet er bare hvor mye?!!

Og hvorfor gjør man dette frivillig kan man jo da spørre seg selv? Vel, se inspirasjonsfilmen fra i år, så kanskje du skjønner det? Og du? starten går 09:30 på lørdag, jeg løper til rundt kl 13. Om du er i byen da, kom gjerne å hei litt! Det gir mer motivasjon enn du kan forestille deg!

Endelig seier!

I går var det duket for 2 løp i Tjømekarusellen, et fantastisk løpstilbud på Tjøme. Det løpes 3 forskjellige distanser; barneløp, kort løype på ca 2,2 km og lang løype på ca 6,1km. Og i går var det hele 30 stykker på startstreken totalt!

Siden jeg skal løpe Oslo Maraton førstkommende lørdag var eneste alternativet denne gangen å løpe kort løype – viktig å spare på kruttet til helgen!! Så derfor benyttet jeg anledningen til å ta med William og løpevognen, så han også fikk gleden av å være med i det nydelige været!

Planen var å gi full gass fra start, og se hvor lenge beina holdt høyt tempo – mens jeg dyttet på vognen foran meg. Og planen fungerte ypperlig! Ut fra start lå jeg som nummer 2, tett i hælene på Jørgen som tok teten øyeblikkelig. Vi løp først 100 meter nedover, før en krapp høyresving og inn i en motbakke. Her måtte jeg gi noen meter, da vognen av naturlige årsaker ikke går like fort opp som ned… Men heldigvis var det en kort motbakke, og ut på flaten på toppen fikk jeg satt opp farten igjen! Etter flaten var det på tide med en ny høyresving, denne gangen ned en liten bakke.

Og som oppsummeringen til klubben skriver, om akkurat den svingen:

Ved gartneriet var undertegnede spesielt glad for at lille William var godt festet da vognen suste rundt svingen på to hjul.

Etter gartneriet var det igjen en liten motbakke, og igjen måtte jeg gi noen meter til Jørgen. Det var på dette tidspunktet klart at seieren kom til å stå mellom han og meg, da resten av feltet allerede var distansert.

Rett etter motbakken sto heiagjengen til Jørgen, men nå så jeg at han begynte å pese, og merket den harde åpningen (første km gikk unna på ca 3:45!) Like etterpå la han seg til siden opp en sti, og jeg benyttet anledningen til å suse forbi! William jublet i vognen! «heia pappa, heia oss»

Nå var det bare å gi full gass, og i det vi kom opp til asfalten før Solvangfeltet snudde jeg meg og så at vi hadde fått en luke på 30-40 meter. Gjennom Solvangfeltet økte luken kraftig, og da vi rundet ned til grusveien igjen var Jørgen borte. Nå var det bare 3-400 meter igjen til mål, og jeg sier til William «nå vinner vi!» «hurra! svarte han 🙂

Vi dundrer forbi Tjømehallen i en voldsom fart, og gir alt de siste metrene inn og under målseilet. Klokken stoppet på 8:23, ny klubb- og løyperekord! «Jippi!» sa William, og stråle som en sol. «Is nå, pappa?» spurte han også, og da måtte jeg smile 🙂 «Ja, vinnere får is» sa jeg, sånn må det være!

Vi rakk å hente litt saft før Ellen kom løpende – for hele familien var i dag med å løpe! Ole Henrik tok også en sterkt 3.plass på lang løype, med den gode tiden 25:58 – og var strålende fornøyd med det! Alt i alt en meget god dag!

(alle bilder er tatt fra Tjøme Løpeklubb)

100 meter igjen til målstreken, seieren er sikret!
100 meter igjen til målstreken, seieren er sikret!
Ellen på vei mot mål, jublende med en herlig sluttspurt!
Ellen på vei mot mål, jublende med en herlig sluttspurt!
Ole Henrik på vei mot 3.plassen
Ole Henrik på vei mot 3.plassen

 

Smerte, vær min venn!

Nå er det ikke lenge igjen. Faktisk kun 1,5 uker / 10 dager / 237 timer / 14.220 minutter igjen til smerten er min venn. Eller, jeg håper vi kan legge på ca 3 timer før smerten virkelig er min venn, for da er jeg snart i mål…

Hva snakker jeg om? Definisjonen av galskap, definisjonen av skader, «usunnhet», løpeglede og runners high – Maraton! Lørdag 20 september kl 09:35 smeller det! Da skal jeg ut og løpe 2 runder i Oslos gater, 42.195 skremmende meter for å være nøyaktig. Første gang, i 2012 gikk det (lett) som en lek. Ja, det var vondt, langt, smertefullt og mentalt utslitende, men det gikk greit!

Og så kom 2013… året da man skulle sette pers, man skulle prestere – her skulle det løpes! Så selv om det ble ny pers tidsmessig var det også ny pers i smerte! Det sies at et bilde sier mer enn 1000 ord, så jeg legger ved dette bildet tatt rett før målgang i fjor…

Ny pers, både tidsmessig, og i tid tilbragt i legetelt etter målgang...
Ny pers, både tidsmessig, og i tid tilbragt i legetelt etter målgang…

Neste løpetur etter dette var vel februar eller noe sånt noe…!

Men i ÅR blir alt så mye bedre! Her har man trent riktig, trent masse, og holdt seg skadefri! Godfølelsen er tilbake i kroppen, så nå skal det nytes å løpe i hjembyen min! Dessuten, årets store mål er jo ikke før 2.november…!

Så møt opp i gatene rundt omkring i Oslo sentrum lørdag 20 september, og hei på alle som løper forbi! For uansett om du bruker 2 timer isch, eller 6timer, så er vi aller vinnere! For den eneste virkelige konkurrenten vi sloss med der ute, det er oss selv! Lykke til, alle dere som skal løpe!!

Eneste du vinner over er deg selv! Go hard, or go home!
Eneste du vinner over er deg selv! Go hard, or go home!

Fordi det meste kan gjennomføres :)