Kategoriarkiv: Konkurranser

Tid for moro!

I morgen er det igjen tid for lek og moro – denne gangen er det Gråtassen Triathlon i Kodal som står på programmet! Her skal det svømmes 300 meter, sykles 24 km terreng, og løpes 5 km terreng.

Starten på Gråtassen
Starten på Gråtassen

I år stiller Stian som vanlig, Jørgen er med for 2.gang, og Michel debuterer. Dette bør bli en hard intern konkurranse, og alle som fullfører får skryterett på kvelden. Minner om at i fjor var Jørgen raskere enn Stian på svømmingen, noe som medførte mye humor på festen på kvelden!

I fjor ble jeg nummer 48 (av 172 startende) i klassen, med slutttid på 1:39;48, noe som bør forbedres til under 1:37 i morgen!

Og slik har sykkelen sett ut etter målgang tidligere, gjørme er gøy!

IMG_3997

Spontant klasseseier

I dag var det Havnaløpet på Tjøme. Det fant jeg ut i går, lenge etter at jeg hadde avtalt med en barndomskompis at han skulle ta med seg familien til Tjøme, og være med oss.

I går kjørte jeg en middels hard treningstur, drakk god hvitvin med fruen, og nøt det gode livet! I morges løp jeg rundt med vognen, lekte med sønnen min og badet. Ferie er herlig!

Litt over 12 fikk jeg vite at kompisen var litt forsinket, så jeg foreslo å møtes på Havna i stedet

skal bare løpe en kort tur…

sa jeg til han 🙂 som sagt så gjort!

Rakk akkurat å kjøpe og hente startnummer og varme kjapt opp, før starten skulle gå. Pulsklokke tom for strøm, ikke spist nok i dag, og knapt drukket noe – i tillegg til strålende sol, vindstille og mangeogtyve grader i skyggen! Oppskrift for suksess det der ja!

Sa til Svoger før start (etter at jeg hadde gulpa litt i en busk) at jeg går ut i 100, og så tar han meg de siste 200 når jeg sprekker som en ballong…

Starten gikk, rullgardinen gikk ned (gjør alltid det med startnummer på brystet), og beina gikk som trommestikker! Drit i puls, fortreng varme, smerte er en illusjon, og drikke kan man gjøre en annen dag. Her gis det maks gass!

Det var varmt, det var vondt, men det gikk fort! 750 meter før mål løp jeg forbi fruen, skrek ut «hva er klokka???» – men fikk kun diffust svar tilbake. Hadde uansett ikke mer å gi, og ble dusjet av en hageslange etter målgang – digg! Full jubel da jeg skjønte at jeg hadde kommet meg under 20blank for første gang!

Da resultatlistene ble klare noen timer senere ble den offisielle tiden min satt til 19:49, og jaggu vant jeg ikke klassen min også! Ikke gæli for en spontan avgjørelse, å ende opp med årets første klasseseier! Hvor er champagnen?!?
20140712-213835-77915147.jpglitt sliten og varm etter målgang

Betalt drukningsfølelse…

Forestill deg følgende scenario: 150 ivrige mennesker i våtdrakt står med vann til livet i 14,7 graders vann. Frivillig. De fleste har faktisk betalt for det også.

Inne i hodet sier en liten stemme: «ta det med ro nå, ikke stresse, finn plassen din og svøm pent». Starten går, og den lille stemmen inne i hodet brøler «svøm, svøm SVØM! Det er folk rundt deg, du tar de! gi gass!» Lurt….!

Det er kaldt i vannet. Det er MYE folk rundt omkring, og hodet er definitivt ikke på rett sted. Det er en del strøm i vannet, så man svømmer i hverandre, slår til hverandre, sparker til hverandre, og svelger nok vann til at det burde bli lavvann med umiddelbar virkning. Drukningsfølelsen kommer skyllende over meg, og jeg minner meg selv på at jeg tross alt har betalt for dette her – så jeg må da for pokker nyte det! jaja… Og de sier triathlon er for alle?!? skeptisk…!

Heldigvis blir det bedre etter vending av bøye nr 2 (bøye nr 1 var som fribryting iført babyolje – glatt og kaotisk!) Jeg begynner å skimte land i det fjerne, og får fine fornuftige tanker i hodet som «dersom hvithaien kommer nå vil den ta de andre rundt meg, og da får jeg en bedre plassering!» Dæven, hvor man har mye rare tanker når man er «døden nær», med vann i lungene, blodsmak i kjeften og puls langt over tillatte soner!

Heldigvis kommer brygga fort, og jeg får tak i trappen. Etter 750 meter svømming er man sånn passe svimmel, så jeg glipper taket i rekkverket, skjener hardt ut høyre, og kræsjlander i betongen på vei opp. Artig følelse!

Det er stint av mennesker på stranden, og fruen og William heier intenst på far – her er det bare å gi gass! Neste stopp: 20 km sykling!

Sykling er gøy. Sykling i motvind er gøy. Det å sykle forbi sykler/syklister som tror de trener mye, der utstyret har bikket 60.000 er veldig gøy – faktisk nesten ubetalelig! Og det beste med syklingen er jo at man får sett litt av indre Vestfold på veien! Sol var det også!

Etter sånn ca 35 minutter på setet (iført trikot selvfølgelig) er det bare å kaste seg av sykkelen i en voldsom fart, sparke av seg sykkelsko (med skyhøy puls – ække barebare det!), få på seg joggesko, ta en slurk drikke, og beinfly videre! Supportteamet hylte at hovedkonkurrent Stian lå hakk i hæl etter svømmingen, så her må det kostes på! (evt «heia pappa, pappa flink, pappa sykle! som William sa)

løpingen er en fryd. Det er flatt, det er asfalt (og litt grus, sand, gress, jord og softisspisende barn), og dermed en veldig rask løype. Man har fortsatt blodsmak i munn, betong i beina (faktisk tror jeg tærne mine sov de første 2 km!), men etterhvert løsner alt! Da er det bare å koble seg på den lille skyen man treffer, la flyten ta deg, og gi gass inn!

Resultatet: Ny pers med 5 minutter i forhold til i fjor! Svømte 1 min raskere, syklet raskere (selv med motvind – godt fornøyd med det!) og satte likesågodt ny pers på 5 km med 20:35. Totalt ble jeg nummer 41 av 139 deltakere – DET er man fornøyd med det! Og vannet kom ut av lungene til slutt 🙂

Litt sånn ser starten på Ringshaugdysten Triathlon 2014 ut, bildet hentet fra TB.no:

Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no
Starten på Ringshaugdysten Tri 2014, bilde fra TB.no

Drakten må justeres før start:

Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa
Våtdrakt er småtrangt, William følger spent med på pappa

Krabbedans på land, også kjent som oppvarming

Litt oppvarming før man skal i vannet
Litt oppvarming før man skal i vannet

Og som lønn for strevet får man medalje!

Strålende fornøyd med dagens resultat!
Strålende fornøyd med dagens resultat!

Rundt og rundt igjen…

nærmere bestemt 25 runder! På gode, gamle, berømte Bislett Stadion!

Enhver løpers våte drøm - Bislett Stadion!
Enhver løpers våte drøm – Bislett Stadion!

Lørdag 14 juni arrangeres Bislett-Mila, et mosjonsløp for alle! Jeg stiller i pulje 3, med starttid 13:45. Det blir nok ikke SUB40, men jeg skal i det minste gå for gull (puljeseier!).

Så møt opp, og gi meg litt støtte – kanskje det er akkurat den energien jeg trenger for å orke litt ekstra i spurten?!?

Sykkelsti, eller sykle i veien?

Sykkelsti, eller veibane? Bilde lånt fra amta.no
Sykkelsti, eller veibane? Bilde lånt fra amta.no

Hver eneste dag sykler jeg 34 km, og er stilt overfor dette dilemmaet: Skal jeg sykle i veibanen, eller holde meg på sykkelstien?

Begge alternativer har sine utfordringer: Sykler jeg i veibanen får jeg flere bilder bak meg som tuter, hytter med neven og kjefter fordi jeg er i veibanen, på tross av at jeg sykler med en snittfart på rundt 30 km/t, noe som er altfor fort i forhold til sykkelsti!

Sykler jeg i sykkelstien tar jeg selvfølgelig hensyn til andre syklister, og de aller fleste bilister tar hensyn til meg. Utfordringen kommer når man krysser bilveier, selv om det er fotgjengerovergang der man krysser. Hver eneste dag er det minst 2-3 biler som ikke ser meg, enten fordi de kun ser den ene veien når de skal ut i veibanen, eller fordi de rett og slett ikke er oppmerksomme nok.

Krysset ved Herstad skole
Krysset ved Herstad skole

Senest i morges syklet jeg på sykkelstien forbi Herstad barneskole på Nøtterøy, i relativt rolig tempo, ca 15 km/t akkurat da. Det var flere barn ute, og sykkelstien fortsetter over en sidevei – godt markert med gangfelt. En sølvgrå Golf med KF-skilter og AVIS logo i bakruten kommer i god fart fra høyre, og viser ingen tegn til å stoppe. Jeg må bråstoppe i det han kaster seg foran meg i gangfeltet (bil i motsatt retning hadde allerede stoppet for meg), hvorpå han etterpå henger seg på hornet, og gir meg fingeren. Vikeplikt sa du?

Tror dere han ville foretrukket å ha meg i veibanen i stedet, der han må ligge og «stampe» før han kan ta meg igjen med en vill forbikjøring i 40-sonen?

Statens Vegvesen har en kampanje som heter «del veien», som fokuserer på at syklister og bilister skal dele veien når man er ute, og at det er viktig å se hverandre, samt respektere hverandre. Hver eneste dag møter jeg masse slike bilister, som stopper, vinker, smiler og bremser – og som generelt tar hensyn. Jeg tar også hensyn til de, og vinker og smiler tilbake når de stopper for meg, og tar hensyn til at jeg også er ute. Dessverre er det en god del idioter der ute som ødelegger for alle andre…

Det er også utarbeidet traffikkregler for syklister, i regi av Statens Vegvesen, der står det blant annet:

I henhold til vegtrafikkloven er du som syklist fører av et kjøretøy når du sykler i kjørebanen, og du har derfor samme rettigheter og plikter som en bilfører.

 

Hvorfor har ikke flere fått med seg dette? Blir jeg tvunget til å holde meg i veibanen fremover, så bilistene i det minste ser meg? Jeg er jo ikke interessert i å irritere andre bilister, men finne en balansegang der alle kan leve sammen. Men dersom jeg fortsatt blir forsøkt torpedert på min vei til og fra jobb kommer jeg til å starte å sykle med GoPro, og legge ut filmene for å vise syklistenes side av trafikken – kanskje noen bilister får seg en aha-opplevelse av det?