Da Supermann ble rikskjendis

Den 15. september 2018 skulle vise seg å by på mer enn bare en folkefest for de løpsglade. Oslo Maraton 2018 var arrangementet som gjorde Supermann til rikskjendis, dog for en stakket stund.

Men la oss gå helt tilbake til hvordan det hele startet. For i april satte jeg nemlig norgesrekord på maraton for Superhelter, etter et lite stunt under Holmestrand Maraton.

Supermann i Holmestrand maraton Tønsbergs Blad

Jakten på den perfekte Supermanndrakten

Den drakten var ikke helt optimal å løpe i, så da tok jeg kontakt med Trimtex, som leverer løpeklær av veldig høy kvalitet! Jeg fortalt om planene mine for Oslo Maraton 2018, og de synes det hørtes utrolig kult ut! Resultatet kom for på mail, og designet av den nye Supermanndrakten ble seende slik ut:

Utkast Supermanndrakt fra Trimtex

Neste steg på programmet var å finne sko som passet til, og da var det naturlig å ta turen innom Olympia Sport, som leverer Hoka-sko jeg kan løpe i. Dessuten har de tredemølle, så vi fikk laget en liten filmsnutt, for moro skyld:

Som alle superhelter trenger også Supermann en kappe, da er det kjekt å ha en svigermor som syr, og en kone som hjelper til med prøvingen. Skal man løpe en 4-7 mil er det greit at utstyret er både prøvd og sitter skikkelig 🙂

Det siste som gjensto var å ta noen lange gode løpeturer med drakten, og hvile seg inn mot Oslo Maraton 2018!

Supermann kappe prøverSupermanns siste langtur før Oslo maraton 2018

Pressen blir kontaktet

Dagen før Oslo Maraton hadde vi sent ut noen følere til Aftenposten om at Supermann skulle løpe, og jaggu ringte det ikke en journalist og snakket med meg om stuntet. Jeg forklarte bakgrunnshistorien, at jeg har gjort det før, og hvor han evt kunne treffe meg etter løpet. Forventningsfull la jeg meg kvelden i forveien, klar for den store kraftprøven dagen etter!

Tidlig intervjuobjekt

I det jeg og min kollega Kjell jogget retning starten dukket NRK opp og intervjuet meg om hvorfor jeg stilte i Supermanndrakt. Lite ante jeg at dette bare var starten på et vilt døgn med mediedekning!

Supermann jogger til start

Stemningen underveis

Oslo maraton er og blir magisk. Man har oppturer og nedturer, gode samtalepartnere, og stille løpere. Det er alltid mye publikum ute, og det er mengder av stemingsskapende stasjoner rundt omkring. I år var det flere «kommentatorbokser» rundt omkring langs løypa, og når man stiller i Supermanndrakt, ja da får man mye ekstra oppmersksomhet underveis! Både av arrangør, og ikke minst publikum. Jeg har ikke tall på hvor mange som tok bilde av meg, antall ganger jeg «high-fivet» med barn, stoppet for posering mm – men det er og var en folkefest av de sjeldne!

Supermann på oslo maraton 2018 insta story

Ta for øvrig en titt på stemningsfilmen Oslo Maraton har lagt ut på sin Facebookside:

Posted by Oslo Maraton on Wednesday, September 19, 2018

Live på TV

Opp bakkene mot St.Hans Haugen for første gang, etter ca 16-17km satt NRK på siden av veien, og da jeg kom løpende gikk de ut i veien og jogget ved siden av meg, mens jeg ble intervjuet på direkten! Trykk på bildet for å komme til intervjuet, starter etter ca 36 minutter 🙂

Supermann Caspar live på nrk1

Og når først NRK hadde intervjuet meg, så kunne jo ikke TV2 være noe dårligere – de sto og ventet på meg etter ca 35 km, rett før krysset Kongens gate og Karl Johan. De fulgte etter en liten stund, og jeg fikk publikum med på festen!

Supermann og caspar på tv2

Målgang

Målgang maraton er en fantastisk følelse av mestring. Du senker skuldren, du har klart oppgaven! Det å observere de som kommer mot mål viser ren og skjær mestringsglede og idrettsglede! Bare se her:

Supermann i mål under Oslo maraton 2018

Men tror du det var slutt på medieomtalen etter det? Neida! TV2 sto selvsagt i målområdet igjen, og filmet! Og endelig fikk jeg spørsmålet «hva føler du nå?» Lurer du på svaret? Da kan du jo se nyhetssendingen som var på TV2  kl 21, mellom «Skal vi danse!»(krever abonnement på Sumo):

Supermann på 21-nyhetene til TV2

Og ikke nok med det, Aftenposten sto også i målområdet og intervjuet meg! De lagde en veldig hyggelig sak som dukket opp på nettavisen kort tid etter, den kan du lese ved å trykke på bildet:

Supermann på forsiden av aftenposten nett

Den aller siste rosinen i pølsen fikk jeg presentert neste morgen, da det begynte å hagle inn med meldinger på telefonen. Hadde jeg fått sett forsiden av Aftenposten? Den så slik ut:

Supermann på forsiden av aftenposten 16 september

Takknemmelig Supermann

De som kjenner meg vet at jeg er glad i omtale, og å stikke meg frem – men å havne på NRK, TV2 samt forsiden av Aftenposten kunne jeg ikke i min villeste fantasti drømme om! Jeg er veldig takknemlig til alle som var med på dette stuntet, og til Oslo Maraton og alle løpere som bidro til å gjøre dagen til en fest! Og som jeg i all beskjedenhet sier:

«Når Supermann jubler, filmer pressen….!»

Takk for meg 😉

Når Supermann jubler, filmer pressen....!

 

 

Når Supermann løper maraton

«Av og til, må Supermann ned på bakken, og løpe i gatene som en vanlig mann » (nytt jungelord, i sagaen om «Supermann løper maraton»)»

Lørdag 7.april 2018 går inn i historiebøkene som en dag litt utenom det vanlige. Dette var dagen da de som var i Holmestrand fikk se selveste Supermann løpe maraton!

Når Supermann løper maraton, hvilken målsetning har han da?

Etter en høst og en vinter med god trening, var målet for Holmestrand Maraton klart: Følg 3:30 ballongen så lenge det lar seg gjøre! Holder det inn blir det kanskje ny pers, ryker det etter 30km blir det fortsatt en god tid. Dagens sidekick, John fra Tjøme Løpeklubb, ble i bilturen på vei til Holmestrand overbevist om at han skulle slå følge med Supermann så lenge det lot seg gjøre.

Fartsholderne er lette å finne, med ballong over hodet (til den eksploderte mot et gjerde), og med en fargesterk oransje tskorte. Så da var det bare å stille opp ved starten, og finne ballongen!

Supermann ligger godt an, rett i rygg på 3:30 ballongen
Supermann ligger godt an, rett i rygg på 3:30 ballongen

 Spent Supermann

Det var med en viss spenning i kroppen jeg tok av meg overtrekksklærne, og kledde på meg kappen. Hvordan ville de andre rundt meg reagere på at selveste Supermann hadde tatt turen til Holmestrand? Jeg måtte ikke vente mange sekunder på svaret:

Det var bare smil, hyggelig latter, glade blikk og hyggelige kommentarer hvor enn jeg snudde meg! Foreldre kom bort med barn og ville snakke, og andre løpere klappet meg på skulderen! God stemning!

Første sentrumspassering etter 7 km

Selve løpet består av 2 justeringsrunder i sentrum på 1km hver, etterfulgt av 8 runder á 5 km – med andre ord masser av tid til å se byen, og at publikum lett får følge løperene. Det er 3 mat/drikkestasjoner strategisk plassert rundt i løypa, så man har god tilgang på næring.

Supermann i Holmestrand maraton
Supermann og sidekick John i godt driv!

Tissepause som Clark Kent

Etter halve løpet var man nødt til å tre av på naturens vegne. Den største utfordringen var da å få av drakten, siden den var festet med en glidelås i ryggen. John hjalp med å zippe ned, kappen ble slengt til siden, og man sto der i bar overkropp og gjorde sitt fornødne – til stor forlystelse for de som løp forbi. Eller som en kommenterte: «Trodde du skulle skifte til Clark Kent og fullføre løpet som det ;-)»

For å hente igjen 3:30-ballongen var Superman og sidekicket nødt til å fly i lav høyde, og de neste 2 km gikk unna på 4:32 og 4:36 var dagens to raskeste km unnagjort, og vi var igjen samlet med ballongen.

30k – Supermann henger på!

Jeg blir alltid like glad, og overrasket, når klokken piper for 30km. Det sies at det er nå et maraton virkelig begynner, siden alle energilagre i kroppen begynner å tømmes. Heldigvis er det jo Supermann vi snakker om denne gangen, og han vet, klok av skade, at det lønner seg å ta drikke og mat på alle tilgjengelige stasjoner, samt kjøre på med gels så ofte man klarer. Blir man sulten er det for sent!

Akkurat på dette stadiet av løpet var formen knallgod, beina svarte som de skulle, hodet var lett og ledig, og alle forbipasserende fikk en hilsen Supermann verdig. Faktisk føltes det som jeg bokstavelig talt fløy avgårde!

Supermann i Holmestrand maraton
Supemann i lav høyde etter ca 30km, fortsatt lett og ledig i formen! Foto: Geir-Morten Hansen

Kryptonitt i beina?

Men hvor lenge var Adam i paradiset? Hvor lenge klarer Kal-El (aka Supermann) å holde seg unna kryptonitten? Vel, ca 34 km er vel svaret. For på nest siste runde, da vi startet oppoverbakkenen ved togstasjonen, da var det som om beina hadde løpt gjennom ren kryptonitt. De tunge tankene traff hodet som en slegge, beina ble blytunge, og mørke skyer truet den mentale horisonten. Utsikten til en kjapp avstikker til venstre, der de har både boller og kaffe, var umåtelig fristende. Samtidig viste klokken at sub 3:30 var innen rekkevidde, og dermed også mulighetene til ny personlig rekord.

På magisk vis (og godt hjulpet av publikum, medløpere, funksjonærer som hadde Cola og sjokolade, samt en gel) slapp beina sakte men sikkert opp, skyene lettet litt, og de tunge tankene ble skjøvet langt vekk. Bit tenna sammen, Supermann – neste runde er siste runde! Her er det om å gjøre å tenke positivt!

Supermann i Holmestrand maraton
Rett i brystet, bit tenna sammen – snart klart for sisterunden!

Lukten av seier

Siste runden er alltid «lett» mentalt, da du vet at nå er det ikke langt igjen! Tanker som «siste gang over her» – «siste gang opp denne bakken» og «nå er jeg på toppen, bare ned igjen» er utrolig deilig å kjenne på! Det er nå man tenker på alle langturene man har hatt, alle løpeturer i vær og vind, all glede, all smerte og alle timene man bruker på dette – for å oppnå målet sitt! Følelsen fra toppen og ned, da vi raste bort mot siste drikkestasjon var majestetisk. Så lenge beina hang med inn nå ville vi komme under 3:30!

Det begynte å bli tynt i rekkene, mange som hadde merket tempoet vi har holdt de siste timene. Passering 1 km igjen ser jeg på klokken at den ligger på ca 3:24, altså 6 minutter til å kommer seg inn under 3:30 – noe som burde gå med en snittfart på 4:57 så langt i løpet! Vi løper over siste parti med grus, kommer inn ved fergekaien, løper langs Hydro, og ser målseilet rett foran oss!

De aller siste kreftene blir mobilisert, og et unisont jubelbrøl ljomer over Holmestrand i det Supermann krysser mållinjen! Sub 3:30 – og målet var oppnådd!

Supermann i Holmestrand maraton målgang 3
Så glad blir man når man har klart målsetningen sin på maraton!

Norsk rekord!

Jeg kommer i mål, og ser ned på klokken. 3:28 lyser i mot meg. Jeg blunker, og ser én gang til – det står fortsatt 3:28 der! Ny personlig rekord på maraton OG norsk rekord på maraton iført Supermanndrakt! DEN så jeg ikke kommer 🙂

Jeg rekker å ta en liten seiersrunde rundt meg selv, før jeg får medaljen rundt halsen! Mer fornøyd mann skal du lete lenge etter:

Seiersintervjuet

Med medaljen om halsen henger jeg på knærne mine, og feller noen gledestårer. Jeg puster tungt noen ganger, og får faktisk spørsmålet» Hva føler du nå?». Der sto Jarlsberg avis og intervjuet meg, hele intervjuet kan leses her.

Supermann i Holmestrand maraton Tønsbergs Blad

«Med rød flyvende kappe løp han som en virvelvind gjennom Holmestrands gate til stor jubel fra barna. Påfunnet angrer han ikke på.»

Supermann i Holmestrand maraton etter målgang
Seiersintervjuet – utført av Jarlsberg avis

Etter intervjuet var det flere som ville ha bilde, og en ekte Supermann sier selvfølgelig ikke nei til det 🙂 For hvor ofte ser man egentlig Supermann løper maraton?

Marianne til venstre på bildet var ikke snauere enn at hun tok 3.plassen blant kvinner, Gratulerer med pallen!!

Supermann løper maraton under Holmestrand maraton etter målgang
Marianne, 3.plass blant kvinner, Supermann og Johan, alle kom inn på 3:28!

Oppsummert var dette en fantastisk fin dag i Holmestrand – kanskje Norges beste maratonløp? Funksjonærene er fantastiske, løypa er rask, publikum heier, andre løpere heier – og været var perfekt!

Jeg har definitivt ikke løpt her for siste gang – og kanskje ei heller siste gang som Supermann?!?

Holmestrand Maraton – takk for meg!

Supermann løper maraton under Holmestrand maraton
Når Supermann løper maraton under Holmestrand maraton blir det fest!

Bislett 50km 2018 – relativt mange runder i kjelleren!

Alle kjenner jo til Bislett stadion, men hva gjør man egentlig på gamle ærverdige vinterstid? Og hvorfor i alle dager løper man 50km innendørs helt frivillig?

Bislett stadion
Utsiden av Bislett Stadion

Siden jeg løp mitt første maraton (42.195m) i 2012, og har siden løpt minst ett maraton i året. Jeg debuterte også på ultramaraton (lengre enn et vanlig maraton, men i miljøet sier vi fra 50km og oppover) nettopp på Bislett i 2015. Da var målet å komme gjennom, denne gangen skulle jeg prestere! Turen gikk innom Olympia Sport for å kjøpe nye sko, valget falt på noen sexy Hoka One One Clifton 4 (memo to self: mer enn én løpetur i nye sko før neste ultra – bør ha løpt inn skoene skikkelig før langtur!!!)

Hoka One One Clifton 4 klare for Bislett 50 km!
Hoka One One Clifton 4 – klare for Bislett 50 km!

Hva er egentlig Bislett 50km 2018?

Bislett 50km er en løpefest, på tross av begrenset variasjon i utsikten, og til tider veldig lite publikum. Det løpes 91,5 (de sier 92) runder á 546 meter. Rundt og rundt og rundt igjen (nevnte jeg hamster i bur?) Det spilles musikk fra en Spotify-liste under hele løpet, og det er speaker som oppildner løperne til å holde tempoet oppe (eller beina i gang da). Ved rundepassering står det en skjerm, der man får sett antall runder du har løpt, tid brukt, plassering osv – veldig kjekt siden det er lett å gå surr i hvor mange runder man har løpt. Faktisk er det klin umulig for meg å regne enkel matte etter noen timer løping – selv 5+3 sliter jeg med da!

Her løpes Bislett 50km 2018
Her løpes Bislett 50km 2018

På langsiden er det satt opp bord, hvor man kan plassere sin egen drikke, gels, energibarer, vaselin, plaster, skift, sko mm. I enden av langsiden har arrangøren drikke og mat, hvor det til enhver tid er cola, vann, sportsdrikke, kaffe, brødskiver, kjeks, sjokolade og banan – så det er null problem å få tilgang til næring underveis!

Langesonen med drikkestasjoner Bislett 50km 2018
Langesonen med drikkestasjoner Bislett 50km 2018

Åssen gikk løpet da?

Så, hvordan gikk det egentlig denne gangen? Jeg vil si relativt bra! Ikke fantastisk, men absolutt innafor!

Klar til start på Bislett 50km 2018
Klar til start på Bislett 50km 2018

Tiden før løpet har vært preget av mye sykdom (på ungene da, jeg har heldigvis vært skånet), så det var minimalt med trening og søvn siste 10 dager før løpet. I tillegg kom det antydning til kramper i ryggen etter 45 minutter, men det fikk jeg løpt av meg. Litt usikker på når i løpet, men jeg kjente at det ene plasteret hadde falt av, så etter 44 runder kom mitt eneste stopp i løpet, da jeg måtte bytte ut mangelfull og høyst nødvendig beskyttelse med en halv boks vaselin!

Utover det klarte jeg å komme meg inn i flytsonen, der rundene bare tikket avgårde, én etter én, jevnt og fint! Målet var å holde rundetiden på ca 3:00-3:05, noe som gir en sluttid på rundt 4:34, og da maratonpassering på rundt 3:51, som tilsvarer det jeg hadde under Oslo maraton 2017. Siden dagsformen ikke var helt på topp måtte jeg slippe meg ned til rundetider rundt 3:10, men det gjorde ingenting. Man føler seg så levende når man gjør dette her!

Runners high

Etter 3 timer kom det en skikkelig «runners high»-følelse, der alt bare stemte. Beina fløy avgårde, hodet var lett og ledig, og alt av smerter og ubehag var som blåst vekk! Rundene virket lettere, maten gled rett ned, og jeg fikk til og med med meg musikken som ble spilt på anlegget! Men hvor lenge var Adam i paradiset?

Det er ikke til å stikke under en stol at mens et maraton begynner etter ca 30km, så starter ikke et skikkelig ultramaraton før etter 42km, og akkurat nå var det langt igjen! Det er når det røyner på at man må ned i kjelleren og kjenne litt ekstra på hva man gjør, og hvorfor man driver med dette – og da kommer det uante krefter! Fra 33 km/ 63 runder gikk tidene opp, og inn måtte det med næringsinntak nesten hver runde, med fokus på kaffe, cola og sjokolade, sammen med brødskiver med egg eller brunost. Nå var det tungt!

Siste innspurt – spurtrunden!

Rett før jeg passerte mitt 10.ende maraton etter 78 runder, satte speaker på Pearl Jam, og da ruller følelsene på, og et par tårer ned kinnet. En kraftanstrengelse som dette er jo en følelsesmessig berg og dalbane. Fra 82 runder og inn fikk jeg nedtelling i antall runder som var igjen, og ved passering 91 runder fikk jeg «nå er det spurtrundet, gi gass»! Den setningen hadde jeg gledet meg enormt til å høre siste timene! Siste runde ble den raskeste, og gikk unna på 2:50! Jeg passerer målstreken, skjener inn til høyre, lener pannen mot betongveggen. Tårene strømmer, jeg hiver etter pusten, skjelver i beina, og er så sykt fornøyd med meg selv! Får en medalje rundt halsen, kjenner jeg er stolt over å ha klart det igjen, og atpåtil perset med 11 minutter!



Etter å ha fått igjen pusten går jeg tilbake til startsonen, og får med tid og stunder skiftet til noe tørt. Skoene tør jeg ikke ta av meg, da jeg ikke klarer å bøye meg ned uten at beina streiker. Men mestringsfølelsen overskygger alt!

Fullført Bislett 50km 2018
Fullført Bislett 50km 2018
Sliten finisher Bislett 50km 2018
Sliten finisher Bislett 50km 2018

Tiden etter Bislett 50km

I dagene etter løpet er selv å gå en trapp et hinder av dimensjoner, men utrolig nok har jeg kun 1 liten vannblemme under beina (en skorpe på det blødende såret jeg hadde på brystvorten)! Ryggen er stiv, lårene er som tømmerstokker, men hodet er klart, og lysten til å løpe igjen kommer sakte tilbake.

Bislett 50km, vi sees igjen!

Noen andre som blir med neste gang?!?

Movember 2017 – Bartehumor på sitt beste!

Bare timer unna Movember 2017!

Nedtellingen har begynt, det er bare 1 dag igjen til moroa begynner igjen som movember 2017! Frem med høvelen, bort med skjeggstubber, på med lotion… her skal det være glattere enn glattest og klar til start!

Morgenen onsdag 1 november stiller jeg med glatt leppe – men hvilken vei går det i år?!? Så mange skjeggtuster som vokser ut, så mange muligheter!

I fjor endte vi mer eller mindre slik:

MrBikini2016 med Movember

 

Hva skal jeg gå for i år?

Årets målsetning for Movember

I fjor samlet jeg inn totalt 1.430 kr, jeg løp inn 82km/410 kr, og jeg lagde en kalender der pengene gikk til kreftforeningen.

I år skal jeg løpe 150 km der jeg donerer 5 kr pr km, dette gir 750kr. I tillegg stoler jeg på gode velgjørere donerer i fjor som i år, så årets mål er satt til 1.500 innsamlede kroner.

I tillegg skal hele familien være med på det virtuelle barteløpet lørdag 4 november, og da donerer jeg selvsagt 5 kr pr km pr familiemedlem!

Så bare heng deg på, enten med anbefaling av bart, eller donasjon! Du finner min Mospace her: https://mobro.co/casparrm

Ellers kommer det helt sikkert jevnlige barteoppdateringer både på Facebook, på Instagram og på Snapchat.

 

Swimrun 2017

Klokken er 02:45, natt til lørdag, og alarmen piper for å stå opp til SwimRun. Det høljregner og blåser ute, i det jeg svelger siste del av havregrøten, og tar på med våtdrakten og joggeskoene.  Hva i alle dager er det som får meg til å gjøre dette??? og hva pokker er egentlig Swimrun???

Klokken har blitt 03:30, og vi sitter i en buss på vei til Ringshaugstranden utenfor Tønsberg og lurer litt på hva det er vi skal nå… Nå skjønner jeg bedre den nervøsiteten og spenningen de som er med i Norseman føler på – for faktisk er ikke dette så veldig langt unna: SwimRun er nemlig en ekstrem løpe-svømme konkurranse fra Ringshaug til Verdens Ende på Tjøme, godt hjulpet av 20 svømmeetapper på til sammen 9 km, og skarve 52 km løping – men hvor vanskelig kan dette være?

Swimrun 2017 før start
Noen minutter før start på SwimRun 2017 – topp stemning!

Godt treningsgrunnlag…

La oss spole litt tilbake i tid, faktisk minst 8-10 dager. Da ble det lagt ut en liten melding på Facebook fra min makker Hans-Petter, om noen kunne tenke seg å være med på denne galskapen. Noe jeg faktisk kunne tenke meg! Løpe kan vi jo, siden vi tross alt begge to er både maraton og ultramaratonløpere. Og svømming, hvor vanskelig kan det være da?

Vi møttes søndagen før SwimRun, og tok oss en treningstur fra Tjøme til Hvasser og tilbake – dette var min første skikkelige svømmetur på minst et år, og definitivt det lengste jeg har svømt i saltvann – på mange år! Dette lover godt 🙂 Team Brunsnegle var et faktum – og klare til å gyve løs på oppgaven!

Starten på SwimRun

Tilbake til Ringshaug sånn ca kl 05:00 – musikken ljomer ut av høytalere (stakkars naboer), regnet har på ingen måte gitt seg, gels er stappet på innsiden av våtdrakten, badehetten er på, og humøret er upåklagelig! Startskuddet går, og vi jogger rolig retning Vallø Marina (bedre kjent i det siste som området de stadig finner bomber fra 2.verdenskrig). I det vi kommer til marinaen går det reelle startskuddet, og vi kaster oss i vannet og legger på svøm. Ute i havnebassenget ligger følgebåten vår med Harald  – som i løpet av dagen skal være involvert i både redningsaksjoner og annet moro!

Jeg skal ærlig innrømme at allerede etter den første svømmeetappen skjønte jeg at dette blir en lang dag – jaggu ble vi ikke frasvømt av de aller fleste på første strekket (350meter eller no), og borte var de!

Her er en liten film fra tidlig svømming:

De første øyene

Jaja, vi hadde nå våre delmål som vi satset på:

1: Rekke cutoff på Bolærne på 3:15 timer/minutter

2: Rekke cutoff på Tjøme-siden av Vrengensundet på 7:30 timer/minutter

3: Fullføre

Så da vi kom igang med dagen, det begynte å lysne, og regnet ga seg steg humøret ytterligere! Vi svømte og løp over de første øyene, og tiden bare fløy avgårde, samme gjorde svømming og løping! Vi var rett og slett i flytsonen!

Bolærne

Jeg har aldri vært på Bolærne før, så humøret var på topp – ikke minst i følgebåten med Harald:

Bolærne var utrolig tøft, røft og vakkert å løpe på! I det vi kom i land måtte vi bruke tau for å komme opp på øya, for ikke søren om man velger letteste vei på denne konkurransen! Vi løp fra Vestre til Midte til Østre Bolærne, og jaggu rakk vi ikke tidsfristen også! Topp stemning!!

Redningsaksjon nummer 1

Fra Bolærne svømte vi over til Siveskallen og videre til Ramsholmen. Akkurat nå blåser det en god del fra vest – det vil si motvind og motstrøm hele veien. Plutselig kommer det en av de andre deltakerne ut fra bak et skur, og han ser relativt kald og utslitt ut. Han konkurrerer sammen med datteren sin, og hun sliter alvorlig med varmetap. Vi får tak på Harald (det fins ingen følgebåter fra arrangøren for oss i baktroppen), og han får de ombord i båten, får på de noen varme klær, og får transportert de til land. Jeg snakket med datteren dagen etter, og hun var evig takknemlig for at vi hadde med Harald – hun hadde brukt maaaaange timer på å få igjen varmen!

Langstrekket – Huikjela

Vi var nå ved det punktet jeg hadde gruet meg til i flere dager, en svømmeetappe på 1,1km over Huikjela, med mulighet for mye vind, bølger og strøm – som selvsagt kom forfra. Estimatene for raske svømmere var ca 20 minutter over, men de mindre raske skulle bruke ca 30. Vi brukte 1:05! Hjelpes! Hjalp jo ikke med 1km/t i motstrøm, når man svømmer i kanskje 2 km/t, etter å ha løpt og svømt i ca 4,5 timer allerede!

Redningsaksjon nummer 2

Vi kom oss over, og var superglade over å sette beina på Gåsøy! Endelig kunne vi løpe litt, og få igjen mye av varmen vi slet med å holde. Dette var en veldig gøy øy å løpe over, med mye stier, steinurer, strand og busker vi måtte forsere. I det vi kom til bryggen der vi atter en gang skulle hoppe i vannet lå det to svensker og ventet på hjelp. De hadde trykket på «assistanse»knappen på gps`en som vi hadde med oss, og ventet forgjeves en times tid… Harald disket opp med varme klær, drikke og smågodt, og transport for svenskene! (De takket oss også veldig i etterkant!)

Vi var nå i siget igjen, og både Hvaløy og ikke minst Gåsøy gikk unna i rasende tempo! (dessverre gikk klokken også minst like fort…!

(forsøk på) Redningsaksjon nr 3

Da vi svømte over fra Gåsøy til Bergan/Duken dukket plutselig Ellen opp! Hun hadde fulgt med på nettet, og så at vi hadde brukt gooood tid til Duken, og egentlig allerede var ute av løpet. Så hun var på plass for å hente oss, og kjøre oss til Tjøme. I tillegg dukket Bjørn Skotte opp med kamera, så nå var stemningen god!

På drikkestasjonen Duken hadde vi brukt 7:21, så vi hadde hele 9 minutter på oss på å komme til Vrenge, noe vi ikke hadde rukket med bil engang…! Men gav vi oss av den grunn? Selvsagt ikke! Redningsaksjon avblåst! (ække noe stae vi altså – på tross av at til og med funksjonæren sa at vi var ute av løpet)

Swimrun 2017 rett før siste matstasjon
Så glad blir man når kona dukker opp for å redde oss!
Swimrun 2017 siste matstasjon
Slitne vi? Neida!

Endelig løping

Etter Duken var det duket (haha) for litt skikkelig løping igjen! Vi skulle nå opp til dagens første ferskvann – Strengsdalsvannet. Selv om vi hadde brukt mye krefter på svømmingen la vi avgårde i et tempo som egentlig indikerte mye tidligere på dagen, vi følte oss sterke og fulle av energi!

Strengsdalsvannet er vel mest kjent for Fred Anton Maier og at han gikk skøyter oppå vannet, noe alle som har vært i vannet godt skjønner… grums, ekkel lukt, rar smak… takke meg til saltvann! Vi kom oss nå ihvertfall gjennom, og løp videre retning Vrengen – solen skinte, det var en svak bris i luften, og vi løp langs korndekte jorder – livet smilte!

forsøk på) Redningsaksjon nr 4

Rett før vi kom ned til bryggen ved Vrengensundet på Nøtterøy-siden dukket barna til Hans-Petter og Harald opp, og jaggu var ikke Laila der med tilbud om smågodt, kaffe og hamburger! Bil og båt var også tilgjengelig for oss – men tror du vi ville ta imot på denne siden av Vrengen? Å nei du! Vi skulle hjem til Tjøme!

Swimrun 2017 siste svøm over Vrengen
Vrengensundet, klar for dagens siste svømmeetappe

Å du vakre Tjøme!

Siste svømmetur over Vrengen var av det deilige slaget! Vi visste godt at vi var ute av løpet for lenge siden, men vi kom oss til Tjøme før vi var ute! Harald fulgte oss over, slik han har gjort hele dagen, og skjermet oss godt fra andre båter. Flere av barna var i båten og heiet og sang til oss, og Tjøme kom stadig nærmere! Vel fremme på Bustangbukten fikk vi høre at «Dere har kjempet godt, og er noen skikkelige helter! Men her slutter SwimRun for dere». Av med GPS og startnummer, på med ulltepper, tørre klær, kaffe og mat! To slitne med stolte gutter var ved veis ende!

Totalt endte vi på 7km svømming, ca 35 km løping og totalt 9 timer aktivitet – en fin lørdag!

 

Swimrun 2017 ferdig for nå
Da var vi ferdig med SwimRun 2017, men vi kom oss til Tjøme!

 Var det verdt det?

Ja, så absolutt! SwimRun er en fantastisk måte å få sett skjærgården på, på en måte som er helt unik! Dog vil jeg anbefale følgende:

  1. Trene litt mer enn 1 svømmetur det siste året før man kaster seg ut i dette her. De gode hadde tau seg i mellom, noe som kan øves på.
  2. Ha med følgebåt! Sikkerheten for de raskeste er sikkert god, men for oss som dannet baktroppen var alt vi hadde tilgang til en kajakk, og det hjelper ikke mye mot store båter! Uten Harald hadde vi aldri gjort dette!
  3. Ha support underveis – bare et lite heiarop når du er litt sliten gjør underverker!
  4. Ha det gøy! Det er langt og lengre enn langt dette her, så det er viktig å ha det gøy underveis!
  5. Brunsnegler kan ikke svømme, men de flyter godt – akkurat som laget vårt!

 

Fordi det meste kan gjennomføres :)